tidssone

Lokal middelsoltid ble vanlig å bruke fra begynnelsen av 1800-tallet. Lokaltiden er den samme for to steder som ligger på samme lengdegrad, og dermed også på samme meridian. Steder lenger øst eller vest har lokaltid som ligger henholdsvis foran og etter. Frem til 1850 fungerte dette godt, men etter hvert som kommunikasjonene ble bedre, skapte lokaltiden mange vanskeligheter. Dette var spesielt et problem i de landene som har stor utstrekning i øst–vest-retningen. Man begynte da å innføre normaltid eller jernbanetid, som var felles for et land eller landområde. Normaltiden var ofte vilkårlig bestemt.

Fra 1869 og fremover ble det holdt flere konferanser for å få i stand et enklere system, og i 1879 ble det foreslått at Jorden skulle deles opp i 24 meridiansoner med en tidsforskjell på én time mellom hver sone. Sonene fikk da en bredde på 15 grader. Lokaltiden for meridianen midt i sonen skulle være felles for hele sonen. En bestemt meridian skulle være nullmeridian. Tiden skulle skifte med en hel time ved overgangen fra én sone til neste, og øke mot øst. Meridianen som går gjennom Greenwich-observatoriet ble foreslått som nullmeridian. Dette forslaget fikk senere alminnelig tilslutning. Japan var det første landet (1888) som innførte sonetid (tidssone = ni timer øst for Greenwich). I Norge ble sonetid innført i 1895. Det vestligste punktet i Norge har en lokaltid som ligger 42 minutter bak den offisielle tiden i Norge, det østligste 65 minutter foran. For at hele landet skal ha samme tid, avvek man fra de opprinnelige bestemmelsene om at sonetiden ikke skulle skille mer enn høyst 30 minutter fra lokaltiden.

I vår tid er det vanlig at sonegrensene følger praktiske linjer som landegrenser, kyster og elver i nærheten av de aktuelle meridianene.

Ved en reise østover fra Greenwich vil en krysse den såkalte datogrensen ved 180 graders lengde etter å ha passert tolv tidssoner og vunnet tolv timer. Skjer reisen vestover fra Greenwich vil en ha tapt tolv timer ved kryssing av datogrensen. For at datoene skal bli entydige må en derfor trekke fra en dag ved kryssing av datogrensen østover og legge til en dag ved kryssing vestover. Av praktiske grunner avviker datogrensen litt fra 180 graders lengde noen steder.

• datogrense
• universaltid
• sommertid
• tid

• Tid og dato