Tidsenhet er en målenhet som brukes for å måle varigheten av en begivenhet eller tidslengden mellom to begivenheter. SI-enheten for tid er sekund, og sekund er en av grunnenhetene i SI-systemet. Symbolet for sekund er s.
For korte tidsintervaller brukes oftest SI-prefikser, som for eksempel millisekund (ms) , altså tusendels sekund, og nanosekund (ns), altså milliarddels sekund.
For lengre intervaller er det mest vanlig å bruke de tradisjonelle enhetene som minutt (min) og time (h). Disse har en eksakt verdi i forhold til sekund og er godkjent for bruk sammen med andre SI-enheter.
Tidsenheter som dag eller døgn (d), uke, måned og år (a) er definert astronomisk med lengde som varierer mer eller mindre regelmessig, men hvor man for praktisk bruk har innført spesielle definisjoner (middeldøgn, arbeidsdag, arbeidsuke, rentedag, rentemåned, middelår, skuddår og så videre).
Tidligere var også sekund definert astronomisk, som 1/86400 av et middels soldøgn. For å bedre målenøyaktigheten ble sekundet i 1967 satt lik 9 192 631 770 perioder for en karakteristisk stråling fra cesiumatomet C-133. Usikkerheten i den målte lengden av et sekund med de beste cesium-urene svarer (år 2000) til ca. ett sekund for 150 millioner år, og skyldes at atomene er i bevegelse når de sender ut stråling. Med en ny måleteknikk med laserkjøling av atomene er det antatt at det vil være mulig å forbedre målenøyaktigheten ytterligere.
Døgnets lengde er basert på jordrotasjonen, som over tid øker langsomt. For å angi klokkeslett brukes et døgn på 24 timer, og for å oppnå overensstemmelse mellom klokketid og sann døgntid må det av og til skytes inn et ekstra sekund, på samme måte som årets lengde må korrigeres ved skuddårsdager.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.