teknisk ovn – Store norske leksikon

Eksempel på en teknisk ovn til industriformål. Uttapping av metall fra en flammeovn (Fagersta Bruks AB i Sverige).

Flammeovn

Av Pål-Nils Nilsson.

Lisens: public domain

Tekniske ovner er ovner som brukes til industriformål eller annen teknisk virksomhet.

I metallurgisk, kjemisk og mekanisk industri brukes tekniske ovner blant annet til smelting, gløding, oppheting for smiing, herding og kjemiske reaksjoner. Oppvarmingen skjer ved hjelp av olje, gass eller elektrisitet, i noen grad også med kull og koks.

Typer

Noen av de viktigste ovnstypene er:

Sjaktovn med direkte oppheting, det vil si at stoffene som skal opphetes, kommer i direkte berøring med brennstoffet eller fyringsgassene. Eksempler: Masovn for fremstilling av råjern, og kupolovn for fremstilling av støpejern.
Flammeovn, hvor stoffene bare kommer i berøring med flammen og opphetes av denne og av strålingen fra de meget varme ovnsveggene. Eksempler: Siemens-Martinovn (martinprosessen) for fersking av råjern til stål, emnes-varmeovn i valseverk, og roterovn i sementindustrien.
Muffelovn (se muffel) og digelovn, som er ovner med indirekte oppheting, idet de stoffer som skal opphetes, er beskyttet mot kontakt med brennstoff og fyringsgasser ved en tett omsluttende muffel eller digel. Eksempler: Herde- og glødeovn, smelteovn i metallstøperier.
Elektriske ovner med direkte eller indirekte oppheting. De viktigste typer er lysbue-, induksjons- og motstandsovn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ovner og ildsteder

Knut Hofstad