Tønne er ei eldre volumeining som blei brukt over nesten heile Europa for den vara ei tønne var berekna for. Storleiken varierte stort sett mellom 100 og 200 liter med vareslag og stad.
I Noreg blei tønne i særleg grad brukt for oppmåling av korn, smør, fisk, salt og poteter. I seinmellomalderen og fram til slutten av 1600-talet fanst det ei rekkje lokale tønnemål som kunne variere mellom 100 og 190 liter. Først ved ei forordning i 1683 blei det fastsett eit måleining som skulle gjelde for heile landet. Lokale einingsverdiar kunne likevel framleis finnast.
Kommentarar (2)
skreiv Arne Indseth
En tønne trekøl bør også kommenteres. Ettersom definisjonen av lest er retta opp, blir en tønne trekøl 162,5 l fram til 1824, deretter 160,8 l til 1875 og deretter 166,7 l.
svarte Knut Hofstad
Tilgjengelig kilder gir avvikende tall for tønne trekull. Eksempler:
Lokalhistoriewiki angir tønne = 144 potter = 139,4 liter (gjelder tønne for korn og trekull mm.) Bergverkshistorie oppgir tønne trekull = 0,16 m3 (8 % av lest). Digitalmuseum viser bilde av en trekulltønne med oppgitt mål som tilsvarer 173,5 liter, men hvis de oppgitt mål er ytre mål passer det med ca. 162 liter. Jaermuseet oppgir at en lest regnes som 12 tønner korn (162 liter) eller 18 tønner kull (108 liter), men angir ikke om det er steinkull eller trekull. Jeg vil foreløpig være forsiktig med å trekke noen konklusjoner her.
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.