symbolisme (billedkunst)

Symbolistene hadde i større grad tematiske forbindelser enn en bestemt felles stil. Teknikk og ideer var individuelt hos hver kunstner, men et delt fokus på det indre liv og det spirituelle bidro til at motivene ofte var preget av visjonære, drømmeaktige og mystiske elementer. Symbolismen var anti-historisk i den forstand at den som regel unngikk samtidens realiteter som tema til fordel for fremvisninger av en personlig, alternativ virkelighet hvor deres romantiserte tanker fikk fri utfoldelse.

Landskaper var ofte et yndet motiv. Der kunne de flykte fra den moderne tids industrialisering og urbanisering, og et liv i harmoni med naturen kunne gjenoppstå.

Uansett motiv var fokuset på kunstnerens indre visjoner det konstante fellestrekket for symbolistene. Dette involverte også et ønske om å uttrykke psykologiske sannheter gjennom kunsten, noe som ble videreført på 1900-tallet av blant annet ekspresjonismen.

Symbolismens første mer litterært betonte fase ble i Frankrike representert av Pierre Puvis de Chavannes, Gustave Moreau og Odilon Redon. Den belgiskfødte kunstneren Félicien Rops tilhørte også denne fasen, selv om han ble mest kjent for grafiske skildringer av erotiske og hedenske temaer. Et religiøst-mystisk uttrykk kom deretter gjennom Rose-croix-bevegelsen, en serie utstillinger i Paris på 1890-tallet som også inkluderte sveitserne Ferdinand Hodler og nevnte Böcklin. En rent malerisk symbolisme ble skapt av Pont-Aven-gruppen, anført av Paul Gauguin og med blant andre Émile Bernard og Paul Sérusier som tilhengere. De forente syntetisme og primitivisme til et uttrykksmettet, dekorativt formspråk som ble tatt opp og ført videre av gruppen Les Nabis. Foruten Bernard og Sérusier var også Maurice Denis et fremtredende medlem i sistnevnte gruppe.

I løpet av 1890-årene spredte bevegelsen seg videre til Belgia hvor kunstnere som James Ensor og Fernand Khnopff tok ideen opp. Betydelige representanter for symbolismen var for øvrig nederlenderen Jan Toorop, tyskeren Max Klinger, danskene Jens Willumsen og Ejnar Nielsen, finnen Akseli Gallen-Kallela og vår egen Edvard Munch.

• litterære symbolisme
• romantikken
• prerafaelittene