svinehjort

Svinehjort er den minste arten innen slekten aksishjorter. Skulderhøyden er om lag 65–75 centimeter for hanndyr og 55–65 centimeter for hunndyr, og vanligvis med vekt på henholdsvis 40–60 og 30–40 kilo. Hanndyr er gjennomgående 30–35 prosent større enn hunndyr.

Pelsen er jevnt rødbrun eller mørk gulbrun på rygg og sider. Noen individer har ispedd duse flekker i langsgående rader på øvre del av kroppen. Undersiden og leggene er oftest mørkere enn kroppen ellers. Vinterpelsen er mer gråbrun enn sommerpelsen. Den 25–30 centimeter lange halen har mørk overside og lys gulhvit underside og kan «flagges» som et faresignal til artsfrender. Svinehjort med pelsflekker beholder disse hele året og i voksen alder. Relativt store, avrundede ører er også karakteristisk for svinehjort.

Geviret hos voksne hanndyr av svinehjort har stanglengde på 35–60 centimeter og har vanligvis seks tagger. Ett år gamle hanndyr har 5–20 centimeter lange stenger uten forgrening. Den årlige syklusen for gevirutvikling varierer innen svinehjortens utbredelsesområde og synes lite synkronisert i tid. Geviret felles for det meste i perioden november–april. I sørlige deler av India har voksne hanndyr feiet gevirbasten og har harde gevir i mai–juni, ungbukker noe senere.

Svinehjort forekommer i ulike naturmiljø, men er vanligst i grensesoner mellom grasmark, elvesletter, våtmark og åpen skog. De er mindre vanlig i tett skog og i høyereliggende fjellområder. I regntiden søker de gjerne til fersk og saftig vegetasjon på grassletter, mens de i tørrere perioder oftere finnes i tilknytning til skogsmark.

Beiting og andre aktiviteter foregår helst i skumring og grålysning, og de kan da også utnytte åpnere områder som grassletter og dyrket mark. Svinehjort beiter på en rekke ulike planter og plantedeler som gras, urter, frukt, løv og skudd fra busker.

Svinehjort opptrer vanligvis i små familiegrupper med ett voksent hunndyr, fjordyr og kalv som grunnenhet. Voksne hanndyr er mer solitære og danner gjerne territorier som forsvares med duftmarkering.

Svinehjort er svært stedegne dyr og har leveområder på 1–3 kvadratkilometer, størst for hanndyr. Flere familiegrupper kan danne temporære flokker. I åpne landskap og i tilknytning til attraktive beiter kan svinehjort tidvis opptre i grupper på 20–50 individer.

Svinehjort blir kjønnsmoden 1–2 år gammel. Paring og kalving kan forkomme store deler av året, men med flest fødsler skjer i perioden mars–juli. Etter en drektighetsperiode på om lag 230 dager fødes vanligvis én kalv med vekt 2–3 kilo. Nyfødte kalver har flekket pels hos noen regionale bestander, men mangler hos andre. Kalven lever primært av morsmelk de første 2–3 ukene. Deretter øker inntaket av plantekost gradvis, samtidig som morsmelk får mindre betydning. Avvenning skjer etter om lag seks måneder.

I dyreparker og beskyttede områder kan svinehjort bli nærmere 20 år gamle, men det er sjeldnere i naturmiljø med store predatorer som tiger, leopard, krokodiller og store pytonslanger. Ved fare utstøter svinehjorter varsellyder i form av høyfrekvente plystrelyder og skarpe bjeff.

Svinehjortens tidligere kjerneområde var fra Pakistan og østover på det indiske subkontinent, Nepal, Bhutan, Bangladesh, sørlige deler av Kina, Myanmar, Thailand, Kambodsja, Laos og Vietnam. Gjennom de siste 50 år er bestandenes størrelse og geografiske forekomst vesentlig redusert. Svinehjorten er i dag hovedsakelig utbredt i Pakistan, India, Nepal og Bhutan, og trolig borte fra Thailand, Laos og Vietnam. Svinehjorter er innført til Sri Lanka og en rekke andre steder, både i Asia, Amerika og Australia.

Svinehjort (Axis porcinus) er en partået drøvtyggerart i hjortedyrfamilien (Cervidae), underfamilien Cervinae og undergruppen Cervini. Arten svinehjort inngår videre i gruppen svinehjorter eller aksishjorter som utgjør en egen slekt (Axis sp.).

Svinehjort beskrives ofte med to underarter; baweanhjort eller Kuhls hjort (Axis kuhlii) og filippinsk svinehjort (Axis calamianensis) ved at disse over lang tid og i isolasjon på øyer har utviklet seg forskjellig fra fastlandsbestanden. Det finnes også litteratur som opererer med to underarter av svinehjorten på fastlandet, nemlig en vestlig (Pakistan til Myanmar) og en østlig variant (Thailand til Vietnam).

• klovdyr
• hjortedyr