svamper

Svampenes bygning viser varierende grad av kompleksitet.

Svamper er særkjønnet eller tvekjønnet, og mange har også ukjønnet formering. Larven er frittsvømmende, amphiblastula, men slår seg ned på et underlag og fester seg her ved urmunnen. Kimbladdannelsen (gastrulasjonen) er innviklet med cellevandringer. Det som hos svampene kalles ektoderm og entoderm, er derfor muligens ikke homologt med ekto- og entodermen hos egentlige flercellede dyr, Eumetazoa.

Svamper betraktes ofte som et eget underrike, Parazoa, i motsetning til nesten alle andre dyr som tilhører underriket Eumetazoa. Til Parazoa hører også Placozoa, som den eneste andre rekken. Svamper er en gammel rekke og kjent tilbake til kambrium.

På verdensbasis er det kjent mer enn 9000 nålevende arter. Rekken inndeles ofte i tre klasser:

1) Kalksvamper, Calcarea, med skjelett bare av 1-, 3- og 4-strålede kalknåler. Omfatter cirka 400 arter.

2) Glassvamper, Hexactinellida (Triaxonia),med treaksede kiselnåler og lite spongin. Omfatter cirka 600 arter.

3) Horn- og kiselsvamper, Demospongiae, mangler skjelett, men noen har kiselnåler sammenkittet til et nettverk, eller nettaktig sponginskjelett og ofte med enstrålede kiselnåler. Dette er den største gruppen av svamper, med arter finnes i både saltvann og ferskvann, mange også i norske farvann. Således i fjorddypene på bløt bunn den halvkuleformede Thenea med «røtter», og på steinet bunn den kulerunde, opptil kålhodestore, tunge og harde kålrabisvamp, Geodia barratti. Også badesvampen, Spongia officinalis, som finnes i Middelhavet og vestindiske farvann, tilhører klassen. Alminnelige i norske farvann er traktsvampen, Axinella infundibuliformis, på dypere vann, og på grunnere vann brødsvampen, Halichondria panicea, som overtrekk på alger og stein.

Ferskvannsvampene hører til familien Spongillidae, og et finnes fem arter i våre ferskvann. De sitter festet til planter eller stein, og er 2–10 centimeter lange. Noen er grønne av farge på grunn av encellete alger som lever i svampene.

4) Hemoscleromorpha. Etter nyere molekylærbiologiske undersøkelser har de to familiene Plakinidae og Oscarellidae blant horn- og kiselsvamper blitt skilt ut som en egen klasse, Hemoscleromorpha, som ikke har noe norsk navn. Den omfatter omkring 80 arter på verdensbasis. De er ofte små, kompakte arter som danner en skorpe på underlaget, og er karakterisert med ganske små spikler av kisel.

Tidligere ble korallsvamper, Sclerospongiae, betraktet som en egen klasse. Etter nyere undersøkelser regnes de forskjellige artene nå med til Demospongiae eller Calcarea. Det gjelder cirka 15 arter, som vokser i eller på korallrev.

• virvelløse dyr
• virvelløse dyr i Norge

• Hågvar, E. B. (2010). Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
• Lokki, J. (red.) (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr (til norsk ved Lauritz Sømme). 309 sider. Bertmark Norge
• Moen, F.E. & Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag.
• Totland, G. K. & Steigen, A. L. (2016). Dyreriket – en zoologisk reise. 499 sider. Universitetsforlaget, Oslo