strukturelle materialer

Av lettmetallene er særlig aluminium, men også magnesium og titan, viktige i Norge. De har lav massetetthet (1,75–4,5 g/cm³, sammenlignet med stål 7,9 g/cm³), deres legeringer kan gis høy styrke (strekkfasthet 300–1000 MPa, som er sammenlignbart med stål), korrosjonsmotstanden er god for aluminium og svært god for titan. Samtlige av disse tre lettmetallene kan resirkuleres uten høyt energiforbruk.

Stål er et av de mest anvendte konstruksjonsmaterialene, og er sentralt til armering for bygg og anlegg, broer, jernbane, skip, biler, offshorekonstruksjoner, med mer. Støpejern foreligger som grått støpejern og kulegraftittjern. Det har bred anvendelse blant annet i kumlokk, peiser, ovner, motorblokker, nav og pumper. En rekke norske verk produserer ferrolegeringer og silisium. Et biprodukt med verdi er mikrosilika, som dannes ved reduksjon av råmaterialet SiO₂. Silisium benyttes i legeringer og til kjemiske produkter. Cirka 10 prosent av produksjonen går til elektronikk og solcelleformål. Av andre metaller kan også sink, nikkel, kobber, og kobolt nevnes.

Betong utgjør det mest utbredte byggematerialet globalt sett med forbruk på ca. 1 m³/innbygger/år. Betong er rimelig, baseres på lokal produksjon, har lang levetid, og lave vedlikeholdskostnader. Keramisk materiale brukes i servise-, elektro- og sanitærporselen, krystallglass, ildfaste materialer, tekniske keramer, teglstein, lecablokker og kuler (basert på leire), mineral og glassfiberull til isolasjon. Se også keram. Det foreligger betydelig produksjon av silisiumkarbid, SiC.

Trematerialer er i Norge dominerende ved bygging av nye boliger. Av trefiberbaserte produkter nevnes papir og kartong.

Plastkompositter har lav vekt, korrosjonsresistans, lang levetid, og er lett å bearbeide. Gjennom glassfiber-, karbonarmering, og/eller sandwichkonstruksjoner oppnås høy styrke. Disse erstatter mer og mer tradisjonelle konstruksjonsmaterialer. Termoplaster benyttes til emballasje, kabler, rør, bildeler, isolasjon, møbler, med mer. Se plast.