statsministre i Norge

Statsministre i Norge er alle som har vært norsk regjeringssjef fra 1814 og til i dag. Fra 1814 til 1873 hadde regjeringssjefen tittelen «regjeringens formann», mens tittelen statsminister ble tatt i bruk i fra 1873.

I perioden 1814–1873 var statsministeren sjefen for den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, mens regjeringen hadde sete i Norge. Regjeringssjefen i Norge var i denne perioden stattholderen eller visekongen (kronprinsen), eller en av statsrådene i regjeringen dersom embetene som stattholder eller visekonge var ubesatt. I 1873 ble stattholder-embetet oppløst, og det ble opprettet et eget embete for en norsk statsminister. Statsministeren i Stockholm ble fra dette året av underordnet statsministeren i Norge.

Før 1884 ble regjeringssjefen (enten han ble kalt stattholder, visekonge, regjeringens formann eller statsminister) utpekt av kongen. Da innføringen av parlamentarismen begynte i 1884, måtte statsministeren ha støtte fra flertallet i Stortinget.

Med innføringen av parlamentarismen oppstod også dagens norske politiske partier. Det er derfor først etter 1884 at statsministerens partitilhørighet er angitt i oversikten. Regjeringsparti eller -partier oppgis med forkortelser i parentes, for koalisjonsregjeringer med statsministerens parti nevnt først.