statsmaktene

Statsmaktene er en samlebetegnelse på statlige organer som gjennom et lands forfatning eller grunnlov har blitt tildelt bestemte oppgaver og ansvarsområder. I den norske Grunnloven har Kongen utøvende makt og Stortinget lovgivende makt, mens domstolene har dømmende makt.

Selv om Kongen sitter med den utøvende makten i følge Grunnloven, er det regjeringen som er den den virkelige utøvende myndighet, og som på vegne av Kongen påser at vedtatte lover og andre regler blir fulgt. Stortinget har i tillegg til den lovgivende makten også bevilgende og kontrollerende myndighet. Det vil si at det er Stortinget som vedtar hvordan regjeringen skal bruke penger, og hvordan den skal kreve inn skatter og avgifter, og som i ettertid kontrollerer om regjeringen har fulgt Stortingets vedtak.

Denne tredelingen av statens overordnede organer i utøvende, lovgivende og dømmende makt stammer fra maktfordelingsprinsippet, slik dette ble utviklet på 1700-tallet av blant andre den franske rettsteoretikeren og filosofen Montesquieu. Med innføringen av parlamentarisme er fordelingen av makt endret slik at flertallet på Stortinget i realiteten bestemmer hva regjeringen kan gjøre eller beslutte.