stankstorkenebb

Stankstorkenebb blir inntil 40 centimeter høy og er ettårig, men spiring foregår som regel om høsten slik at små planter kan ses før vinteren. Bladene er delt i flere dypt flika deler og har samla et femkanta omriss. Stengel og blad er ofte rødfarga og plantene er håra.

De fem begerbladene er spisse med brodd og spriker ikke ut under blomstringa. Kronbladene er rosarøde med lysere nektarstriper og de har avrunda topp, det vil si uten skaret i toppen som mange storkenebbarter har. Kronbladene er omtrent en til halvannen centimeter lange. Som andre storkenebbarter består frukta av fem delfrukter samla i det karakteristiske "nebbet".

Voksesteder for arten er berg og ur, gjerne i skog, rasmark og tørrbakker. Stankstorkenebb er en vanlig art i lavlandet på Østlandet til opp i fjell-liene. Videre finnes den i kyst- og fjordstrøk til nord til Tromsø.

Stankstorkenebb finnes i Europa østover til Kaukasus og i østlige deler av Nord-Amerika.

Stankstorkenebb har fått sitt artsnavn på grunn av sin sterke duft og slektsnavnet kommer av fruktas form, se storkenebb. Arten kalles også urakatt som trolig er inspirert av vanlige vokstested for arten og lukta som noen mener kan minne om kattepiss.

Artsepitetet, robertianum, har uklart opphav; mange personer er foreslått som inspirasjon for dette, men det er ikke klart hvem Linné har tenkt på.

• storkenebbfamilien