De første solare romsondene, totalt åtte, Orbiting Solar Observatories (OSOs) var virksomme fra 1964 til 1975.
Solobservatoriet Apollo Telescope Mount ble i 1973 brakt opp med det bemannede romfergen Skylab. NASAs bemannede romferge Challenger, med instrumentpakken Spacelab 2 om bord, var operativt med et omfattende observasjonsprogram fra 29. juli til 6. august 1985.
Under maksimum solaktivitet i 1980 var Solar Maximum Mission (SMM) tilgjengelig for studier av solaktivitet og solstormer til det gikk inn i jordatmosfæren igjen i juni 1989.
Den japanske romsonden Yohkoh (Solstråle) som var operativt fra august 1991 til september 2005, gjennomførte en rekke observasjoner av heliosfæren.
Solar and Heliospheric Observatory (SOHO) ble utviklet og bygget av ESA og NASA. Sonden ble i 1995 plassert i L1 (larangepunkt 1), et unikt punkt på linjen mellom Jorden og Sola med omløpstid på ett år hvor den alltid har fri sikt mot Sola. SOHO er forventet å være operativ ut 2025.
Den japansk solsatellitten Hinode (Soloppgang) ble skutt opp 22. september 2006. I sin solsynkrone bane kan også den observere Sola kontinuerlig.
Den 26. oktober 2006 ble Solar Terrestrial Relations Observatory (STEREO), som består av to nær identiske romvær-solsonder, brakt ut til sine heliosentriske baner. Ved å plassere den ene sonden foran Jorden i dens bane og den andre bak, ble omløpstidene litt forskjellige; 347 dager for STEREO A og 387 dager for STEREO B. Sondene kunne dermed etter hvert observere Sola fra økende forskjellige synsvinkler.
Transition Region and Coronal Explorer (TRACE), som var operativ fra 2. april 1998 til 21. juni 2010, var plassert i nord-syd orientert bane rundt Jorden slik at den aldri befant seg i jordskyggen. TRACEs observasjoner var konsentrerte om solatmosfærens transisjonssone.
Den amerikanske solobservatoriet Reuven Ramaty High-Energy Solar Spectroscopic Imager (RHESSI), som ble skutt opp 5. februar 2002, forventes å være operativ til 2022.
NASAs Solar Dynamics Observatory (SDO), en oppfølger av SOHO, ble skutt opp den 11. februar 2010. Den går i en geosynkron bane, som innebærer en omløpstid på 24 timer og at den derved hele tiden befinner seg over samme sted på jordoverflaten. SDO har et meget omfattende observasjonsprogram og stor overføringskapasitet for data.
Den amerikanske solforskningssatellitten Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS) ble skutt opp i solsynkron bane i 2013. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo, medvirker i arkivering og bruk av data fra IRIS.
De to solnære romsondene, Parker Solar Probe og Solar Orbiter, ble henholdsvis 12. august 2018 og 10. februar 2020 skutt ut til sine sterkt elliptiske solbaner. Under sine perihelionpassasjer vil begge sondene etter hvert komme vesentlig nærmere Sola enn noen tidligere romsonde har vært.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.