snøkanon

Høytrykkskanonen kom i bruk i 1960-årene. Den mottar trykkluft via et langt rørsystem. Noen anlegg installerer disse fast, gjerne noen meter opp fra bakken, mens andre flytter kanonene på en slede. Moderne høytrykkskanoner benytter mindre mengde luft enn eldre. Høytrykkskanonen har stor kapasitet, men trenger kaldere temperatur enn viftekanonen for å få optimal snøkvalitet. Kanonen lager relativt mye støy, men krever lite eller ingen vedlikehold.

Viftekanonen er større og bruker nyere teknologi. Den produserer trykkluft på stedet og trenger strøm for å være i bruk. Noen anlegg installerer disse fast, gjerne noen meter opp fra bakken, mens andre flytter kanonen med for eksempel en prepareringsmaskin for å legge et jevnere underlag. Hauger av kunstig snø doseres ut ved hjelp av prepareringsmaskin. Viftekanonen har stor kapasitet og produserer god snø, og kan produsere opp mot to minusgrader. Derimot er den stor, tung og krever mye strøm og vedlikehold.

I 1990-årene ble lansekanonen tatt i bruk. Dette er en energibesparende høytrykkskanon hvor dysene sitter oppe på en cirka åtte meter høy (ikke-flyttbar) lanse og små vanndråper fryser i luften mens de daler ned til bakken. Lansekanonen har relativt stor kapasitet og produserer kunstig snø opp mot fire minusgrader. I motsetning til høytrykk- og viftekanonen er det vanskelig å justere snøkvaliteten, men den er meget støysvak, krever lite vedlikehold og er enkel i drift.