slettestruts

Slettestrutsen har lang hals og lange, kraftige ben. Hannen kan bli 2,8 meter høy med maksimal vekt 150 kilo. Hannen har svart og hvit fjærdrakt, mens hunnen har brun og er betydelig mindre. Strutsene er de eneste fuglene som bare har to tær. Den søramerikanske nanduen har tre.

Vingene er sterkt redusert, så strutsen kan ikke fly, men hastigheten under løp kan nå 70 kilometer i timen.

Slettestrutsen lever for det meste av frø, busker, gras, frukter og blomster. Siden den mangler tenner svelger den småstein som knuser maten i kråsen. Denne muskelmagen rommer opptil 1300 gram, og av dette kan 45 prosent være sand og småstein. Tarmen er dessuten lang, opptil 14 meter, slik at tungt fordøyelig mat rekker å bli løst opp. Når det gjelder drikke, kan den klare seg uten vann i flere dager.

Slettestrutsen er polygam. En hann kan pare seg med flere hunner som hver legger fra seks til åtte egg i et felles reir. Etter at alle hunnene har lagt sine egg, kan kullet bestå av 40–50 egg. Dette er de største eggene som blir lagt av en nålevende fugleart. Et strutseegg er 13–17 cm langt og 11–13 cm bredt. Skallet er svært tykt, og hele egget veier halvannen kilo.

Når eggleggingen er unnagjort, har de fleste hunnene gjort jobben sin, bortsett fra én – alfahunnen. Hun blir, og sammen med strutsehannen ruger hun ut eggene. Hunnen om natta, hannen om dagen. Ikke alle eggene i reiret blir ruget. Når alfahunnen legger seg på reiret for å ruge, klarer hun ikke dekke alle eggene med kroppen. Derfor kaster hun ut de ekstra eggene, slik at det blir totalt 20 egg i reiret. Hunnen klarer å skille sine egne egg fra de andre.

Etter 42 døgns rugetid kommer ungene ut. De er svært velutviklet ved fødselen og følger raskt etter foreldrene, som beskytter dem mot rovdyr.

• strutser