skytesport

Det frivillige Skyttervesen, DFS, er den største organisasjonen, med ca. 150 000 medlemmer (2016). DFS har sterk tilknytning til Forsvaret, og arrangerer forsvarsbetont armégeværskyting med landsskytterstevnet som nasjonal mesterskapskonkurranse. Der kåres det blant annet skytterkonge eller skytterdronning i baneskyting og norgesmester i feltskyting.

Norges Skytterforbund, NSF, organiserer internasjonal sportsskyting i grenene som står på det olympiske program, det vil si rifleskyting, pistolskyting, leirdueskyting og viltmålskyting. Det er over 30 000 medlemmer i NSF. Av disse er det over 20 000 pistolskyttere, 3500 rifleskyttere og ca. 1800 leirdueskyttere, mens ca. 450 skyter viltmåløvelsene. Det arrangeres NM i samtlige grener. Siden 2004 har NSF også hatt ansvaret for skyting for funksjonshemmede utøvere.

Skyting, først og fremst med luftvåpen og finkalibret rifle, er også aktiviteter i Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund. Norges Jeger- og Fiskerforbund har konkurranser i flere skyteøvelser med såvel rifle som hagle, og det er ca. 15 000 jegere som jevnlig konkurrerer i skytesport.

Baneskyting foregår på 100 og 200 meters avstand mot en tidelt ringskive.

Feltskyting er skyting mot forskjellige figurer som er plassert ute i terrenget på avstander fra knapt 100 meter til flere hundre meter.

Innendørs skyting på 15 meters avstand med finkalibret (.22 LR) Sig Sauer STR er blitt en svært populær øvelse i DFS. Disse konkurransene arrangeres i vinterhalvåret. Det skytes samme program som i baneskyting utendørs, på 10-delt ringskive.

Metallsilhuettskyting er skyting mot dyresilhuetter i stål (kylling, villsvin, kalkun eller fjellbukk), som velter ved treff. Avhengig av skyteavstanden brukes figurer i ulike størrelser opp til full størrelse. Skyteformen oppstod i Mexico rundt 1900. I Norge er den organisert i Norges Metallsilhuett Forbund, stiftet i 1981.

Dynamisk sportsskyting er en sport hvor skytteren skal forene de tre prinsippene presisjon, kraft og hurtighet ved å bruke grovkalibrede våpen til å skyte flest mulig poeng på kortest mulig tid. Formen oppstod i California tidlig i 1950-årene, og utøves i dag i over 100 land. I Norge organiseres sporten av Dynamisk Sportsskyting Norge (DSSN, stiftet 1979), og internasjonalt av International Practical Shooting Confederation (IPSC). Det arrangeres stevner for både pistol, revolver, rifle og hagle.

Benkeskyting (internasjonalt: Benchrest) er en forholdsvis ny gren i Norge. Norges Benkeskytterforbund ble startet i 1996. Benkeskyting foregår sittende fra benk, med våpenet liggende i anlegg både foran og bak. Det er i hovedsak to disipliner: gruppe og poeng. I gruppeskyting er formålet å få tettest mulig samling av fem skudd. Poeng skytes på en ringskive med fem ringer. Skytingen foregår på 100 meter med grovkalibret rifle med kikkertsikte. Det er også konkurranser med .22 LR på 50 meter. Norges Benkeskytterforbund har også langholdskyting på på programmet.

Konkurranseskyting med håndskytevåpen har bakgrunn i krig og jakt. Krutt ble tatt i bruk på 1300-tallet, og de første skytterlagene er kjent fra Sveits i siste halvdel av 1400-tallet. Skyteformen var blant annet såkalt fugleskyting.

Moderne skytesport ble utviklet på 1800-tallet, særlig i Storbritannia og USA, først som jakttreningsskyting mot bevegelige mål. I løpet av andre halvdel av 1800-tallet ble rene skytekonkurranser stadig mer populært, og lokale, regionale, nasjonale og etterhvert internasjonale mesterskap ble etablert.

Sportsskyting ble OL-idrett i 1896 og har siden vært med i alle sommer-OL unntatt i 1904 og 1928. Kvinner fikk delta fra 1968, med egne klasser fra 1984.

Det første offisielle VM ble arrangert i 1897 (frigevær); senere kom blant annet fripistol (1900), miniatyrgevær og leirdueskyting (1929) og hurtigpistol (1935). Finaleskyting i mesterskap ble innført i 1986.

Den internasjonale amatørskytterunionen ble stiftet i Sveits i 1907 og reorganisert i 1921 som Union Internationale de Tir (UIT). Den forandret i 1998 navn til International Shooting Sport Federation (ISSF).

I Norge ble Det bergenske Skydeselskab stiftet i 1769. En nasjonal, forsvarspreget skytterbevegelse på 1800-tallet ble i 1861 sentralisert i Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. Den ble splittet i 1882, da man fikk folkevæpningssamlag, men samlet igjen i 1893 i Det frivillige Skyttervesen. Ved siden av denne militært pregede armégeværskytingen ble det også dannet miniatyrskytterlag (salongskytterlag) før 1900. Oslo Sportsskyttere ble stiftet i 1912 og tok opp hjorteskyting, pistolskyting og jaktskyting.

Den første sentralorganisasjonen kom i 1923 (Norsk avdeling av Den internasjonale skytterunion), i 1925 ble Norges Sportsskytterforbund stiftet, og i 1928 Norges Miniatyrskytterforbund. Det var også et skytterutvalg i Arbeidernes Idrettsforbund. I 1946 ble disse organisasjonene slått sammen til det nye Norges Sportsskytterforbund, nå Norges Skytterforbund. NM er arrangert fra 1929.

• Norske individuelle olympiske og verdensmestere
• Kongepokalvinnere
• Landsskytterstevnet