skjeormer

Hos de voksne dyrene er kroppen langstrakt, uleddet og sekkformet, og de er fra noen få millimeter til mange centimeter lange. Kroppen har en lang hodelapp, eller snabel, som deler seg i to fliker ytterst, og som ikke kan trekkes inn i kroppen. Snabelen er mange ganger lengre enn kroppen, og forsynt med en fure som leder næring inn til munnen. Munnen sitter ved basis av hodelappen, og dyrene har to kraftige børster på buksiden bak munnen. De har en gjennomgående tarm og endetarmsåpning bakerst på kroppen.

Skjeormene lever på stein- eller sandbunn. Skjeormer lever av detritus og små dyr.

I Norge finnes den sterkt grønnfargete Bonella viridis. Den har en opptil 15 cm lang kropp, en hodelapp som kan være tjue ganger så lang som kroppen, og med en T-formet spalte i spissen. Hos denne arten er hannene ganske små og lever i hunnenes kropp. Arten lever på grunt vann, og har en stor utbredelse på verdensbasis.

Urechis caupo, som blir 20 cm lang, graver en u-formet gang i sanden og pumper vann og næring gjennom den.

Skjeormer ble tidligere betraktet som en egen dyrerekke. DNA-analyser og studier av nervesystemet viser at gruppen har leddeling og at skjeormene hører hjemme hos leddormer, og som en del av gruppen Sedentaria, blant en rekke grupper av flerbørstemark.

• leddormer

• Lokki, J. (redaktør). (2003). Dyr i verdens natur. Virvelløse dyr. 309 sider. Bertmark Norge.
• Pechenik, J. A. (2015). Biology of the invertebrates. 606 sider. McGraw Hill Education.