silkehegre

Silkehegrene er helt hvite, høyreiste og langstrakte fugler med lang hals og svarte ben. Bena har som regel gule føtter, og i hekketiden går det gule litt opp på tarsen. Silkehegrene er forholdsvis små hegrer, de veier fra 300-700 gram, og har et vingespenn på omtrent 80-100 cm. Sittende rekker de omtrent 70 cm i været. Silkehegrene kan minne om den jevnstore arten kuhegre, men silkehegrene kjennetegnes på sin lengre kroppsform og at de som regel har helt svart nebb. Den mye større egretthegra har i likhet med kuhegrene gult nebb.

Føden er stort sett ulike småfisk, krepsdyr, insekter og ulike børstemark, og arten er opportunistisk og spiser med andre ord det som er lokalt tilgjengelig. I enkelte områder fanger silkehegrer små amfibier, reptiler inkludert mindre slanger, mindre pattedyr og fugler.

Silkehegre er ikke påvist hekkende i Norge, og ble først observert i 1971. Nå har arten blitt registrert i alle landets fylker, og med økende frekvens. I 2020 ble det registrert ni ulike silkehegrer i Norge, noe som regnes som et normalår. Trolig vil arten snart hekke hos oss. Silkehegrer hekker i kolonier, gjerne sammen med andre hegrearter, bronseibiser eller skarver.

Silkehegrene som hekker nærmest Norge er de som hekker på på de Britiske øyene og i Nederland. Arten er forholdsvis vanlig som hekkefugl i Frankrike, Spania. Portugal og i Italia, og videre østover i Europa, samt i Asia, Oseania og i tropisk Afrika. Det ser også ut til at silkehegrene er i ferd med å koloniser østlige deler av Nord-Amerika, og hekker i dag på Barbados og i Antigua. Her hekker de side om side med en nært beslektet art, snøhegre, og trolig hybridiserer silkehegrene med snøhegrer i enkelte områder.

Silkehegrene er partielle trekkfugler, og nordlige populasjoner trekker bort fra hekkeområdene i august og september. Som regel returnerer hekkefuglene til koloniene i mars og april. I enkelte områder overvintrer silkehegrene nær hekkeplassene sine.

• gråhegre
• egretthegre
• kuhegre
• hegrer

• BirdLife International: Globalt utbredelseskart
• Artsobservasjoner: Norske observasjoner
• BirdID: Faktaside om silkehegre

• del Hoyo, J., A. Martínez-Vilalta, A. Motis, N. Collar, G. M. Kirwan, and D. A. Christie (2020). Little Egret (Egretta garzetta), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.litegr.01