sichuanpepper – Store norske leksikon

Sichuanpepper er et krydder som er hjemmehørende i India og Sørøst-Asia. Krydderet brukes på samme måte som vi bruker pepper , men gir en ganske annen smak.

Faktaboks

Også kjent som: Zanthoxylum bungei, Xanthoxylum

Frøene vokser på flere arter i slekten Zanthoxylum i rutefamilien, særlig det eviggrønne subtropiske treet Zanthoxylum bungeanum som blir opptil 35 meter høyt. Bladene på treet er avlange og motsatte, blomstene er små og gulgrønne. Fruktene er runde, opptil fem millimeter i diameter, med en liten stilk.

Bruk

Sichuanpepper brukes først og fremst i områdene fra India og østover mot Kina og Japan.

Sichuanpepper har i første rekke en brennende, skarp smak. Aromaen er mindre fremtredende, men skal ha sitron- eller anisliknende undertoner. De ulike artene har forskjellig smak, men brukes om hverandre lokalt i de områdene de vokser i.

I Japan brukes de friske bladene (tørkede = sansho, friske = kinome) i supper, nudel- og gryteretter eller som garnityr. Bladene har smak av lime og mynte. Sichuanpepper er en av ingrediensene i krydderblandingene shichimi togarashi, five spice og hua jiao yan.

Historie

Sichuanpepper har blitt anvendt i uminnelige tider i Øst-Asia.

Finmalte bær brukes også innen den lokale folkemedisinen. Pulveret kan smøres på huden og skal virke desinfiserende, og det får dessuten blodigler til å slippe taket. Bærene brukes også mot tannverk og mageonde, og blandet med honning mot astma og forkjølelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rutefamilien

Finn Ervik

Universitetet i Oslo