sedimentære bergarter

Denne gruppen utgjør over 80 prosent av alle sedimentære bergarter. Vi snakker om terrigen ('som stammer fra land') klastisk for å understreke at bruddstykkene kommer fra eksisterende bergarter på land. Sedimentene deles etter kornstørrelsen inn i leire, silt, sand og grus. Når de herdes til faste bergarter, blir de til leirstein eller skifer, slamstein, sandstein, konglomerat og breksje.

De fleste klastiske sedimenter er avsatt i vann, men noen er avsatt av vind (flygesand,løss), og noen av is (morener, tillitt).

Materiale fra vulkanske utbrudd som bringes opp i atmosfæren og avsettes som tefra blir ved herding (diagenese) til en tefrabergart eller vulkanoklastisk bergart.

Tefraavsetninger kan deles inn etter den dominante kornstørrelsen i aske (< 2 mm), lapilli (2–64 mm), og blokker eller bomber (> 64 mm). De vulkanoklastiske utgjør en liten del av alle sedimentære bergarter, men askelag fra store vulkanutbrudd har lang rekkevidde og kan brukes til aldersbestemmelse.

Bergarter med mer enn 50 prosent kalsiumkarbonat kalles for karbonater eller kalkstein. Mens noen kalkstein blir kjemisk utfelt og noen dannes i kontinentale miljø, er hovedmengden et resultat av avsetninger av kalkskall fra marine planter og dyr på havbunnen.

Det vanligste mineralet er kalsitt (CaCO₃), som reagerer med svak syre, for eksempel hydrogenklorid (HCl).

Evaporitter er kjemisk utfelte sedimentære bergarter som dannes ved inndamping og utkrystallisering fra vann, særlig havvann, og omfatter blant annet gips som utfelles når havvann er fordampet til 19 prosent av originalvolumet og saltavsetninger eller halitt som utfelles når havvann er redusert til 9,5 prosent av originalvolumet.

Sedimentære bergarter med 5–35 prosent fosfat kalles for fosforitt.

Fosfor finnes i alle levende organismer derfor oppstår opphopning av fosfor enten i marine miljø hvor lite terrigene sedimenter blir avsatt (kondenserte seksjoner) eller i marine miljø med et veldig rikt dyre- og planteliv som ved oppvelling.

De fleste jernmalmer har sedimentær opprinnelse og kan knyttes til avsetning i grunne havområder i prekambrium. I denne tidsperioden var konsentrasjonen av oppløst jern i havene høy. Da oksygenproduserende alger oppsto for 2600–1800 millioner år siden førte dette til at jernoksider ble bunnfelt i de grunne prekambriske havene. Jernstein som oppsto på denne måten kalles også for jernformasjon.

• Les mer om jernmalm.

Organisk-rike avsetninger som torv og sapropel gi under diagenese med de rette trykk- og temperaturforholdene opphav til henholdsvis kull og svarte skifre som kan være kildebergart for olje (råolje) og gass (naturgass).

• Les mer om dannelse av petroleum.

En annen sjelden sedimentær bergart er chert eller mikrokrystallin kvarts. Det finnes både primær chert som dannes fra slam rik i radiolarier eller kiselalger og sekundær chert dannet under diagenese.

Flint hører til sist-nevnte gruppe og felles ut fra silika-rikt porevann i hulrom i krittbergarter. Flint er den hardeste sedimentære bergarten, har stor arkeologisk betydning og har blitt brukt som redskap av de første menneskene i Norge.