Sølvforbindelser er kjemiske forbindelser mellom sølv (med atomsymbol Ag) og andre grunnstoffer.
Svært få sølvforbindelser inneholder krystallvann. Sølv(I)forbindelser er fargeløse såfremt de ikke inneholder et farget anion, for eksempel sølvkromat, som har kjemisk formel Ag2CrO4.
De fleste sølv(I)-forbindelser er tungt løselig i vann, med unntak av blant annet AgF og AgNO2. Tungt løselige salter, som sølvklorid og sølvjodid, kan løses under dannelse av stabile kompleksioner. Det mest stabile av disse er dicyanoargentat(I)-ionet [Ag(CN)2]–. Cyanidløsninger er derfor utmerkede løsemidler for tungtløselige sølvforbindelser, noe som blant annet utnyttes i sølvfremstilling og forsølving.
I sine forbindelser er sølv oftest enverdig, sjelden to- eller treverdig. Noen eksempler på Ag(II)-forbindelser er AgF2 og Ag(SO3F)2, og noen eksempler på Ag(III)-forbindelser er AgF3 og Ag2O3. I vandig løsning skiller sølv seg ut fra de øvrige innskuddsmetallene ved å danne så vel enverdig akvakompleks [Ag(H20)2]+ som mange øvrige enverdige komplekser.
Sølv(I)-forbindelser har typisk koordinasjonstall 2 (lineær), sølv(II)- 6 (deformert oktader) og sølv(III)-forbindelser 4 (plan kvadratisk). Lysindusert reduksjon av Ag(I) til elementært sølv er basis for fotografien. Sølv har begrenset organometallisk kjemi på grunn av liten termisk stabilitet og stor lysømfintlighet for slike forbindelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.