rundormer

Rundormer har en langstrakt, nesten sylindrisk kropp som ofte er tilspisset i begge ender. Kroppen er dekket av en elastisk, svært motstandsdyktig kutikula. Den er utskilt av selve hudlaget, som består av sammensmeltede celler uten vegger imellom. Under huden ligger et kraftig muskellag. Rommet mellom dette og tarmen er fylt av væske og store oppblærede celler.

Munnen finnes i forenden av dyret. Tarmen er rett ved anus på buksiden, litt foran bakenden. Ekskresjonsorganene er oftest et langt rør i hver side av dyret og munner samlet i en liten åpning på buksiden, like bak munnen.

Rundormene er oftest særkjønnet, som vil si at det finnes hanner og hunner. Hannen har en rørformet testikkel med en lang oppkveilet sædleder som munner i tarmens bakerste parti. Hunnen har to rørformede ovarier som fortsetter i to lange eggledere. De forener seg i en kort utførselsgang som munner ut på buksiden litt foran midten av kroppen.

De unge individene utvikler seg direkte, uten noen forvandling.

Frittlevende arter har få og store egg, mens snylterne ofte har meget tallrike, små egg. Enkelte snyltere skal kunne produsere opptil 200 000 egg i døgnet. Flere snyltende arter har en meget innviklet livssyklus med vertskifte og innskutte hermafrodittiske mellomgenerasjoner.

Et stort antall rundormer er planteparasitter. De omtales i en egen artikkel om nematoder.

Til rundormer som snylter i dyr og mennesker hører blant annet barneormer, filarier, palisadeormer, spolormer og trikiner. De er omtalt under innvollsormer og ormesykdommer.