religion i Polynesia

Separasjon er et sentralt begrep i gammel polynesisk religion. Det fantes ingen skapergud som skapte universet fra intet. I stedet eksisterte universet og alt det inneholdt som et uadskillelig sammensurium der alt var vevd sammen. Den første og viktigste handlingen til den mektigste guden, ofte omtalt som Tangaroa (eller varianter av dette), var å skille himmelen fra jorda og natten fra dagen for å danne universet slik vi kjenner det.

Dette har blitt representert symbolsk, som å åpne et kamskjell, der over- og underdelen blir delt fra hverandre og danner to symmetriske, men speilvende bilder av hverandre. Det er derfor snakk om en adskillelsesgud heller enn en skapelsesgud. Navnet Tangaroa betyr også «deleren».

Skillet mellom po og ao var viktig i polynesisk kosmologi. I sin enkleste form, omfatter dette skillet mellom natt og dag, men det er i virkeligheten mye mer komplekst. Po refererer ikke bare til natt, men til mørket, det utenomjordiske, de døde og de opprinnelige gudene. Ao refererer på sin side ikke bare til dag, men til lyset, menneskelig aktivitet og livet.

Separasjonen mellom po og ao var provisorisk i den forstand at det var en konstant fare for at de skulle smelte sammen igjen. Dette var spesielt viktig fordi guddom ble forstått som en iboende kraft. Det polynesiske ordet for gud, atua, kommer av ordet fra «bakside» (tua), noe som gjenspeiles i at ryggen er ansett som spesielt hellig. Ryggen var for individet det po var for kosmos i sin helhet: truende, utilgjengelig og usett, men likevel allestedsnærværende. For å unngå kosmologisk kollaps måtte guddommen holdes på avstand ved å opprettholde adskillelsen mellom po og ao i rituelt liv og kunstnerisk virksomhet. Tabu er et kjernebegrep i denne sammenhengen.

Tabu, i polynesiske språk ofte omtalt som tapu eller kapu, betyr «forbudt» eller «hellig». Både ting og personer kunne være eller ha tabu. Det var, på lik linje med guddom (atua) i sin helhet, en iboende kvalitet knyttet til po og atua. Det som var eller hadde tabu måtte holdes atskilt fra det hverdagslige eller ikke-hellige (noa).

De to viktigste strategiene for å beskytte seg mot spirituelle angrep var ved å lukke og multiplisere kroppen. Dette speiler bildet av kamskjellet, som både er lukket og delt. Kvinner var i seg selv et lukket system (et mikrokosmos) som også kunne reprodusere seg selv gjennom fødsel. De var derfor mindre utsatt enn menn, som var ufullstendige vesener. For menn var tatoveringer viktig fordi man på den måten kunne lukke kroppen samtidig som man multipliserte den ved hjelp av symmetriske mønstre og et andre ansikt på ryggen.

• Polynesia
• polynesiere
• maori
• religion

• Gell, Alfred. 1995. «Closure and Multiplication: An Essay on Polynesian Cosmology and Ritual». I Cosmos and Society in Oceania, redigert av Danial Coppet og André Iteanu. Berg Publishers.
• Issit, Micah og Carlyn Main. 2014. «Polynesian Religion». I Hidden Religion: The Greatest Mysteries and Symbols of the World's Religious Beliefs. Bloomsbury.