rødvingetrost

Rødvingetrosten er 21 centimeter og veier 60–80 gram. Den ligner måltrosten, men har en markert lys stripe over øynene og en godt synlig rustrød flekk under vingene.

Sangen er en dalende, melodisk strofe etterfulgt av en svak kvitring. Et eiendommelig trekk ved rødvingetrostens sang er at den fremføres som til dels markerte «dialekter» i forskjellige landsdeler.

Fuglen spiser hovedsakelig snegler, mark og insekter, og om høsten spiser den også mye bær, særlig blåbær og krekling.

Rødvingetrosten plasserer reiret sitt tett inntil stammen i et tre eller i en busk, men kan også ha reir på bakken. Ofte ligger reiret svært lavt og åpent. Det består av strå og rottrevler sammenkittet med jord, og er fôret med strå. De 4–6 grågrønne eggene med små rødbrune flekker ruges av begge kjønn i 13–15 dager, og ungene forlater reiret etter 12–14 dager.

Rødvingetrosten varsler intenst hvis noen nærmer seg reiret.

Rødvingetrosten hekker over det meste av Europa og middelhavsområdet til langt inn i Sibir. I Norge finnes den i skog over hele landet, fra bystrøk til fjellskog. Den kan også hekke i ren buskmark, for eksempel i vierkratt på fjellet eller i einerkratt langs kysten.

Ifølge BirdLife Norge teller bestanden et sted mellom 1 million og 1,5 millioner par.

Rødvingetrosten er overveiende en trekkfugl som overvintrer i Sørvest-Europa. Den kommer tilbake i mars–april og drar igjen i september–november. Den trekker om natten, men man kan høre flokkene ved hjelp av en tynn lyd – «siiip».

• troster
• fugler i Norge
• fugletrekk

• BirdID: Faktaside om rødvingetrost