Planeter er ikke-selvlysende, store, ofte faste himmellegemer som beveger seg i lukkede baner omkring en stjerne.
Illustrasjon av planetene i riktig størrelsesforhold. Avstandene mellom planetene er ikke representativ.
planeter
Planeter. Tegningen viser planetenes størrelse i forhold til Solen (markert med gult og oransje). Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.
Planeter i solsystemet
Oversiktsbilder, ikke i riktig størrelsesforhold, av (øverst fra venstre): Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto.
Kreditt:NASA/JPL.
Lisens:
Et himmellegeme i vårt eget solsystem defineres som en planet hvis det oppfyller alle følgende tre kriterier:
- Det går i bane rundt Solen.
- Det har tilstrekkelig masse til at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og gir det en tilnærmet rund form.
- Det har gjennom sin masse «rensket» nabolaget rundt banen sin for andre himmellegemer.
Etter denne definisjonen, vedtatt i 2006 av Den internasjonale astronomiske union (IAU) er ikke lenger Pluto å regne som en planet, men en dvergplanet.
- Se hovedartikkel: dvergplaneter
Solen har åtte planeter. De inndeles i indre planeter (Merkur, Venus, Jorden, Mars) og ytre planeter (Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun). De to innerste planetene kalles også nedre planeter, de fem som beveger seg utenfor jordbanen, øvre planeter.
Planeter rundt andre stjerner
Protoplanetarisk skive rundt stjernen HL Tauri
Planeter rundt andre stjerner kalles ekstrasolare planeter, eller eksoplaneter.
- Se hovedartikkel: ekstrasolar planet
Dannelse
Planeter dannes i en protoplanetarisk skive som omgir stjernen tidlig i stjernens liv.
Hittil har man ment at dannelsen av store gassplaneter er en svært langvarig prosess. Kjernen dannes i løpet av en periode på rundt én million år og deretter går det ytterligere 1–10 millioner år med til å samle gass rundt kjernen.
Nyere datasimuleringer viser imidlertid at slike planeter muligens kan ha blitt dannet i løpet av kun noen få hundre år. Den protoplanetariske skiven brytes ned meget raskt etter å ha rotert få ganger rundt den nyfødte stjernen. Disse fragmentene klumper seg raskt sammen og trekker til seg gass. En gassplanet mange ganger større enn Jorden kan dermed dannes over et tidsrom som astronomisk sett er uhyre kort.
Planeter
Planetenes plassering i sine baner sett fra Solen og utover, med fortegnede avstander og størrelsesforhold. Pluto er etter 2006 å regne som en dvergplanet.
| Planet | Perihel | Aphel | Omløpstid (år) | Banens helning (grader) | Antall måner* |
|---|---|---|---|---|---|
| Merkur | 0,31 | 0,47 | 0,24 | 7,0 | 0 |
| Venus | 0,72 | 0,73 | 0,62 | 3,4 | 0 |
| Jorden | 0,98 | 1,02 | 1 | 0 | 1 |
| Mars | 1,38 | 1,67 | 1,88 | 1,85 | 2 |
| Jupiter | 4,95 | 5,46 | 11,86 | 1,31 | 80 |
| Saturn | 9,02 | 10,05 | 29,42 | 2,48 | 83 |
| Uranus | 18,29 | 20,1 | 83,75 | 0,77 | 27 |
| Neptun | 29,81 | 30,33 | 163,72 | 1,77 | 14 |
| Planet | Ekvator diameter (km) | Masse (Jorden=1) | Densitet (g/cm3) | Tyngdens akselerasjon (m/s2) |
| Merkur | 4 879 | 0,055 | 5,43 | 3,70 |
| Venus | 12 104 | 0,815 | 5,24 | 8,87 |
| Jorden | 12 756 | 1 | 5,51 | 9,80 |
| Mars | 6 792 | 0,107 | 3,93 | 3,71 |
| Jupiter | 142 984 | 317,8 | 1,33 | 24,8 |
| Saturn | 120 536 | 95,1 | 0,69 | 10,4 |
| Uranus | 51 118 | 14,6 | 1,27 | 8,9 |
| Neptun | 49 528 | 17,2 | 1,64 | 11,1 |
For angivelse av perihel og aphel er Jordens middelavstand til Solen brukt som enhet. Dette tilsvarer 149,6 millioner kilometer. Banenes helning er mot ekliptikken.
Et utvalg av planetenes måner
Planetene har ulikt antall måner.
- Se komplett liste i artikkelen: måne
Et utvalg planeter og måner i samme skala
Jorden (1)
| Banens store halvakse (1000 km) | Periode (døgn) | Midlere diameter (km) | |
|---|---|---|---|
| Månen | 384 | 27,32 | 3475 |
Mars (2)
Jupiter (80)
Saturn (83)
Uranus (27)
Neptun (14)
| Banens store halvakse (1000 km) | Periode (døgn) | Midlere diameter (km) | |
|---|---|---|---|
| Larissa | 73,5 | 0,55 | 194 |
| Proteus | 117,6 | 1,12 (R) | 420 |
| Triton | 354,8 | 5,88 (R) | 2707 |
| Nereid | 5513 | 360 | 340 |
Alle måner med diameter over 200 kilometer er tatt med. Tallet i parentes angir antall kjente måner (2023) for hver planet, men nyoppdagelser av måner skjer nå relativt ofte.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer (4)
skrev Sebastian Johnsen
svarte Kaare Aksnes
skrev Terje Fredvik
For meg ser det ut til at figuren «Av Lidman Productions/KF-arkiv» er svært misvisende og bør fjernes. Sola og planetene er tegna altfor små i forhold til Jorda. F.eks. er diameteren til Jupiter i følge tabellen på denne sida mer enn 11 ganger så stor som Jordas. På figuren er derimot diameteren til Jupiter mindre enn 5 ganger så stor som Jordas.
svarte Kaare Aksnes
Teksten til figuren du viser til gjør det klart at planetene ikke er angitt i riktige størrelsesforhold. Om planetene ble skalert riktig, måtte Jupiter og Saturn, og deres ringer, blåses opp minst fire ganger og det er det ikke plass til på figuren.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.