Pløying er det å bearbeide matjord med plog. Som regel er pløying den første jordbearbeiding etter at avlingen er høstet, og foregår enten på høsten eller neste vår.
pløying
Traktor med fireskjærs bæreplog under høstpløying
Nypløyd åker. I prosessen blir matjorda snudd og smuldret opp, og tilført organisk materiale for å øke humusinnholdet.
Formål
Redskap
Plog er et redskap med en lang historie, som stadig forbedres. Moderne ploger trekkes etter en traktor og pløyer én eller flere fårer. Plogen hadde opprinnelig bare ett skjær, men i dag har plogen gjerne flere skjær. Vendeplogen har to sett med skjær, der ett står oppe i lufta, og ett i bakken. Når fåra er pløyd til enden av stykket, snus doningen og skjæret som har stått oppe i lufta dreies ned i bakken. Dermed unngår man å kjøre tilbake for å pløye neste får. Vendeploger med mange skjær krever stor trekkraft.
Former for pløying
Den vanligste formen før var teigpløying, hvor jorden vendes fra begge sider mot en teigrygg; ved avslutningen blir det en aurfår. Ved slettpløying vendes jorda hele tiden samme vei, enten ved at man kjører rundt jordet, eller ved hjelp av vendeplog, som er den mest vanlige formen for pløying i dag.
Ulemper
Pløying legger jorden åpen uten plantedekke, noe som øker faren for erosjon. På jord som er utsatt for erosjon, bør jordarbeiding reduseres, særlig bør høstpløying unngås.
Les mer i Store norske leksikon
-
Pløying under store forhold. Femskjærs vendeplog med fireskjærs plog bak. Sidemonterte pakkere som knuser klumper og jevner pløgsla kan under heldige forhold gi klargjort såbed. Plogen er norsk − ikke jordet. -
Pløying med hest foregikk vanligvis med to hester og énskjærs plog.
Fagansvarlig for Jordbruk
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.