De første pattedyrene oppsto i sen triastid, altså for mer enn 145 millioner år siden. Masseutryddelsen på grensen mellom kritt- og paleogenperiodene for 66 millioner år siden utryddet de fleste dinosaurene, og etter dette overtok pattedyrene mange av nisjene som hadde vært okkupert av reptiler.
pattedyrenes evolusjon
Kjennetegn ved pattedyr
Pattedyr er en gruppe virveldyr. Typisk for pattedyr er at de har hår, gir melk til ungene sine og regulerer kroppstemperaturen selv. Skjelettet er kjennetegnet ved å blant annet ha bare ett kjevebein (dentale), tre øreknokler i det midtre øre, en stor hjernekasse og flere typer tenner i munnen.
- Les om virveldyrenes evolusjon i egen artikkel
Pattedyrenes opprinnelse
Pattedyrene hører til i gruppen synapsider, som i motsetning til reptiler bare har en åpning i hodeskallen bak øyehulen. Synapsidene var dominerende i økosystemet i tiden før perm-triasutryddelsen, men ble da kraftig redusert. En av gruppene som overlevde utryddelsen var cynodontene (tilhørende blant therapsidene, for eksempel Thrinaxodon), som ga opphav til de første pattedyrene. Det er uenighet blant forskere om hvilke fossiler som kan sies å være første ekte pattedyrene, og om de oppstod i sen triastid eller tidlig i juraperioden. Morganucodon er ofte sett på som det første pattedyret.
Hovedgrupper av pattedyr
I juraperioden oppstod det flere nye pattedyrgrupper, og forfedrene til dagens tre grupper: kloakkdyr, pungdyr og morkakedyr, skilte lag. Et av de eldste morkakedyrene som er kjent fra fossiler er Juramaia. I tillegg fantes det to grupper som nå er utdødd: eutriconodontene og de multituberkulate pattedyrene. De fleste pattedyrene i mesozoikum var relativt små, og levde på flere ulike måter. Det fantes pattedyr som gravde, klatret, svømte og glidefløy.
Etter masseutryddelsen
Etter masseutryddelsen for 66 millioner år siden, på grensen mellom kritt og paleogen, overtok pattedyrene mange av nisjene som hadde vært okkupert av reptiler, og mange ble mye større. Forfedrene til hvaler og seler gikk fra å være land- til vannlevende. Flaggermusene utviklet seg for omtrent 50 millioner år siden. Primatene og gnagerne oppstod i paleocen. De siste 10 millioner årene har gnagere blitt den største pattedyrordenen, særlig på grunn av stor utbredelse av mus og rotter. Det oppstod også tidlige elefantdyr, slik som Moeritherium, Deinotherium og Gomphotherium. I oligocenepoken levde blant annet de hornløse Paraceratherium, som er blant de største landpattedyrene noensinne.
Pungdyr er kjent som fossiler fra alle kontinenter, men finnes i dag bare i Australia og Sør-Amerika, samt opossum i Nord-Amerika.
Flere virkelig store pattedyr utviklet seg på land, slik som kjempedovendyret, mammuten, ullhåret neshorn, kjempebison, kjempebever, sabeltannkatt og kjempeulv. Disse ble utryddet i perioden pleistocen, mange av dem antakelig som følge av at mennesker begynte å lage våpen til jakt og beskyttelse.
I Sør-Amerika fantes det mange endemiske arter i gruppen Notoungulata (for eksempel Toxodon) fra sein pleistocen til tidlig holocen. Gruppen har ingen nålevende etterkommere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.