Flotasjon er den viktigste oppredningsmetoden for fattige malmer. Metoden ble første gang brukt teknisk omkring 1914 og brukes nå ved konsentrering av nesten alle slags mineraler, og ved separering av mange stoffer i kjemisk industri.
I en flotasjonscelle slemmes nedknust malm i vann. Partiklene i ett eller flere mineraler, oftest de verdifulle, heves til overflaten ved hjelp av innblåste luftbobler, hvor de samles i et skumlag og strykes av celletoppen. Resten av malmpartiklene, oftest avgangen, som ikke har noen tiltrekning til luftboblene, synker og fjernes etter hvert fra cellebunnen. Flotasjon skyldes at forskjellige mineraler og kjemiske forbindelser fuktes ulikt av flotasjonsvæsken. Væsken er tilsatt høymolekylære organiske forbindelser (kalt samlere), som danner en vannavstøtende film på overflaten av visse mineraler, bestemt av kjemisk sammensetning og gitterstruktur. Her kan luftbobler feste seg, slik at partiklene flyter til overflaten. Partikler som lett fuktes har derimot liten affinitet til luftboblene og synker til bunns. Samlernes virkning kan justeres med små mengder andre stoffer (kalt styrere). Flotasjonsvæsken inneholder også skumdannere som nedsetter grenseflatespenningen mellom luft og væske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.