Oljeforurensning er forurensning som skyldes utslipp av olje i vann, i elver, til havs eller på land. Det antas at det hvert år slippes ut 5–8 millioner tonn olje på denne måten. Forurensningen har tre hovedkilder: landbasert forurensning, utslipp fra skip og utslipp fra oljevirksomheten til havs. Det finnes også naturlige kilder til utslipp av olje.
oljeutslipp, oljekatastrofe, oljepest
Verdens to største totale oljeutslipp skjedde i forbindelse med Golfkrigen i 1991, under den irakske tilbaketrekkingen fra Kuwait, og som følge av brann og eksplosjon på oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen i 2010. Riggen sank, og det oppstod en kraftig, langvarig lekkasje på havbunnen. Oljeselskapet British Petroleum, som var ansvarlig operatør for riggen, anslo utslippet til rundt 2,5 milliarder fat råolje, mens amerikanske myndigheters anslag var 4,9 milliarder fat.
Til elver var det største utslippet trolig i Petsjora i Nord-Russland 1994. I 1992 var Fergana-dalen i Usbekistan åsted for verdens største oljeutslipp til lands med et omfang på ca. 285 000 tonn.
Det største utslippet fra tankskip (per 2019) skyldtes ifølge tankskipsredernes egen organisasjon, The International Tanker Owners Pollution Federation (ITOPF), havariet til Atlantic Empress utenfor Tobago i 1979. Der ble 287 000 tonn olje sluppet ut. Til sammenlikning var havariet til tankskipet Prestige i 2002 utenfor Spania på 63 000 tonn. Omfanget av skadene forårsaket av Prestige var likevel mange ganger større. Hvis et havari skjer langt til havs, kan de synlige og målbare skadene av et stort utslipp bli mye mindre enn fra en mindre oljemengde sluppet ut nær kysten, som tilfellet var med Prestige. Vind- og strømforhold har også avgjørende betydning for skadeomfanget. Det nest største utslippet kommer fra ABT Summer i 1991 utenfor Angola, og på tredje plass kommer Castillo de Bellver-ulykken utenfor Sør-Afrika i 1983. Før det nevnte gigantutslippet i 2010, ble Golfen i 1979 rammet av det som fikk navnet Mexico-utblåsningen.
I Norge er de største utslippene fra henholdsvis tankeren Drupa utenfor Stavanger i 1976 og Bravo-utblåsningen i 1977.
Akutte skader kan medføre store økonomiske konsekvenser for fiskerier (særlig for skjell- og østersfiskerier og oppdrettsanlegg) og for turistnæring. De økologiske konsekvenser for livet i havet avhenger mye av været på skadetidspunktet. I varme strøk vil mye av oljen fordampe og brytes ned langt raskere enn i polare strøk. Bølgenivå er avgjørende for innblandingen av oljen i vannmassene. De fleste marine organismer vil likevel relativt raskt gjenopprette normale tilstander etter en slik akutt forurensning. På kyststrekninger som er utsatt for kraftig påvirkning av vind, strøm og bølger, vil den opprinnelige tilstand gjenopprettes etter 4–5 år. I mer beskyttede farvann kan det gå 10–15 år før forholdene igjen blir normale. Skadens omfang avhenger også av typen utslipp; flere raffinerte produkter har vist seg å være giftigere enn råolje.
Langtidsvirkningene på marine organismer som følge av stadige oljeutslipp er lite kjent, men det drives en omfattende forskning på området. Sjøfugl er imidlertid meget utsatt, og mange sjøfugler dør hvert år som følge av oljeskader. Hvilken effekt oljeforurensningen har på bestandene av sjøfugl, er imidlertid mer uklart. Man har ikke bevis for at fiskestammer blir påvirket av oljeutslipp, men lokale forekomster av skalldyr kan bli totalt ødelagt som følge av store lokale utslipp.
Kjemikalier som benyttes for å dispergere olje, har i mange tilfeller vist seg å være mer giftige enn selve oljen. Alvorlige og langvarige virkninger på livet i sjøen er registrert etter bruk av dispergeringsmidler ved forlisene av tankskipene Torrey Canyon og Exxon Valdez (i henholdsvis 1967 og 1989). På grunn av blant annet kystfiskets store betydning i Norge, er det meget strenge restriksjoner for bruk av slike kjemikalier.
Arbeidet med regulering av ansvarsreglene for oljeforurensning fra skip ble særlig tatt opp etter Torrey Canyon-ulykken og har nedfelt seg i to internasjonale konvensjoner, MARPOL-konvensjonen og Bonn-avtalen. Ifølge norsk rett hviler ansvaret på fartøyets eier og inntrer uten hensyn til skyld (objektivt ansvar).
For de faste produksjonsanleggene til havs er ansvaret regulert i petroleumsloven av 1996. Rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel har påtatt seg objektivt ansvar som vilkår for utvinningstillatelse. Det foregår et utstrakt internasjonalt samarbeid om oljeforurensningsspørsmål. Oljeforurensning er også regulert gjennom forurensningsloven.
| Sted (navn på fartøy er satt i anførselstegn) | År | Årsak | Tonn olje |
|---|---|---|---|
| «Deifovos», Helgeland, Nordland | 1981 | Forlis | 1000 |
| «Carthago Nova», Hellesøy, Rogaland | 1984 | Utpumping | 600 |
| «Azalea», Røvær, Rogaland/Hordaland | 1990 | Forlis | 337 |
| «Sontana», Ålesund, Møre og Romsdal | 1991 | Forlis | 150 |
| «Arizan», Runde, Møre og Romsdal | 1992 | Grunnstøting | 150 |
| «Leros Strength», Karmøy, Rogaland | 1997 | Forlis | 150 |
| «John R», Karlsøy, Troms | 2000 | Grunnstøting | 200 |
| «Green Ålesund», Stølsholmane, Rogaland | 2000 | Grunnstøting | 460 |
| «Rocknes», Vatlestraumen, Hordaland | 2004 | Grunnstøting | 300 |
| «Server», Fedje, Rogaland | 2007 | Grunnstøting | 200 |
| Sted (navn på fartøy er satt i anførselstegn) | Dato | Årsak | Tonn olje |
|---|---|---|---|
| «Torrey Canyon», Den engelske kanal | 18. mars 1967 | Grunnstøting | 130 000 |
| «Othello», Østersjøen | 20. mars 1970 | Kollisjon | 60 000–100 000 |
| «Sea Star», Omanbukta | 19. des. 1972 | Kollisjon | 115 000 |
| «Urquiola», La Coruña, Spania | 12. mai 1976 | Grunnstøting | 100 000 |
| «Hawaiian Patriot», nordlige Stillehav | 25. feb. 1977 | Skipsbrann | 99 000 |
| «Bravo», Nordsjøen | 22. apr. 1977 | Utblåsning | 20 000 |
| «Amoco Cadiz», Frankrike | 16. mars 1978 | Grunnstøting | 230 000 |
| «Ixtoc I», Mexicogolfen | 3. juni 1979 | Utblåsning | 0,5–1,5 mill. |
| «Atlantic Empress» og «Agean Captain», Trinidad og Tobago | 19. juli. 1979 | Kollisjon | 300 000 |
| «Nowruz», Persiske bukt | feb. 1983 | Utblåsning | ca. 600 000 |
| «Castillo de Bellver», Sør-Afrika | 6. aug. 1983 | Skipsbrann | 260 000 |
| «Exxon Valdez», Alaska | 24. mars 1989 | Grunnstøting | 33 000 |
| Kuwait | våren 1991 | Krigshandlinger | 1,5 mill.1 |
| «Braer», Shetland | 5. jan. 1993 | Grunnstøting | 85 000 |
| Petsjora, Russland | høsten 1994 | Rørlekkasje | 12 000–250 000 |
| «Sea Empress», Wales, Storbritannia | 15. feb. 1996 | Grunnstøting | 65 000 |
| «Erika», Biscayabukta | 12. des. 1999 | Forlis | 20 000 |
| «Treasure», Cape Town, Sør-Afrika | 23. juni 2000 | Forlis | 1100 |
| «Prestige», Galicia, Spania | 13. nov. 2002 | Forlis | 77 000 |
| Deepwater Horizon, Mexico-gulfen | 2010 | Utblåsning. Oljerigg sank. | Ca. 660 000 |
1Anslaget omfatter både utslipp til hav og grunn, og olje som brant opp i påsatte branner.
Kommentarer (2)
skrev Jan Otto Reberg
Det hadde vært greit å si noe om forholdet mellom menneskeskapt oljeforurensing og naturlige oljeutslipp. Det ser ut til at mengden av olje som siver ut fra oljefelt naturlig kan være av omtrent samme størrelsesorden som utslipp som stammer fra menneskelig aktivitet.
"Recent global estimates of crude-oil seepage rates suggest that about 47% of crude oil currently entering the marine environment is from natural seeps, whereas 53% results from leaks and spills during the extraction, transportation, refining, storage, and utilization of petroleum. The amount of natural crude-oil seepage is currently estimated to be 600,000 metric tons per year, with a range of uncertainty of 200,000 to 2,000,000 metric tons per year. Thus, natural oil seeps may be the single most important source of oil that enters the ocean, exceeding each of the various sources of crude oil that enters the ocean through its exploitation by humankind."
https://pubs.usgs.gov/publication/70025353
svarte Marit M. Simonsen
Hei! Jeg har lagt inn en setning om at det også forekommer naturlige utslipp. Imidlertid er estimatene i vår og din tekst svært ulike, så dette skal vi få en fagperson til å se mer på. Takk for innspillet! Hilsen Marit i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.