norsk julemat

Ein mykje brukt definisjon på omgrepet kultur er «dei verdiane, reglane, ideane og normene i eit samfunn som blir overteke frå førre generasjon, og som blir vidareført til den neste – ofte noko forandra». Kontakt med andre samfunn gjer at kulturen kan forandrast. Kulturen rundt julematen er eit typisk døme. Tradisjonar som opphavleg var knytt til eit bestemt geografisk område, har vandra og utvikla seg gjennom påverknad frå samfunnet, knytt til økonomi, politikk, ideologi, religion og sosiale forhold.

Pinnekjøttet har regionalt utspring på Vestlandet og kysten nordover til Trøndelag. Svineribbe har sterkast fotfeste i områda der det blir dyrka korn. Dette mønsteret er eit resultat av kanaliseringspolitikken som vart innført i norsk landbruk etter andre verdskrigen. Kanaliseringa innebar at grasbaserte næringar skulle leggjast til dei områda som hadde best forhold for grasproduksjon. Dette innebar at drøvtyggjarane i hovudsak skulle halde til i Nord-Noreg og på Vestlandet og dessutan i dalbygder og fjellbygder på Austlandet. Kornproduksjon og svinehald var konsentrert til flatbygdene på Austlandet og i Trøndelag.

Fersk juletorsk har opphavet sitt i område på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Lutefisk ser ut til å ha vorte brukt som julemat i heile landet, men tilbehøyret er regionalt fundert.

Regionalt funderte juletradisjonar hadde sterkare grenser for berre 50–60 år sidan. I dag er det mindre forskjellar, og det kjem nok både av kulturutveksling og av enklare tilgang på ulike julerettar over heile landet. Likevel er det forskjellar, spesielt knytt til middagen på sjølve julaftan: 70 til 80 prosent av vestlendingane et pinnekjøtt på julaftan, medan 15 til 20 prosent et svineribbe. På Austlandet er det motsett. Austlendingane et likevel gjerne pinnekjøt ein annan dag i løpet av julehøgtida. Ein generell trend er at pinnekjøt stig i popularitet. I Nord-Noreg er fordelinga omlag 50 prosent ribbe og 50 prosent pinnekjøt på julaftan.

Nokre dessertar er òg tradisjonelt knytta til jul. Moltekrem står i ei særstilling, og er høgt verdsett. Dette er moltebær blanda med piska kremfløyte. Riskrem med rød bærsaus er også svært utbreidd. Denne desserten blir laga av risgraut blanda med piska kremfløyte. Riskremen kan gjerne tilsettast skålda, hakka mandlar. Ein heilnorsk variant av denne desserten er byggkrem, som blir laga av graut kokt på heile byggryn i staden for risgraut. Karamellpudding blir òg mykje brukt som dessert i jula. Å servere småkaker samen med piska kremfløyte, med eller utan bær, er ein juletradisjon for mange. Spesielt er det krumkaker som gjerne får følge av moltekrem eller annan krem til jul.

Den opphavlege julekaka var eit heva rugbrød med tørka frukter. Dagens heva julebrød, laga på kveitemjøl og tilsett kardemomme, rosiner og sukat, er ei vidareføring av denne historiske julekaka.

I dag knyter me julekaker til småkaker, som ofte blir omtalte som «dei sju slaga». Det er ulike tradisjonar knytt til kva kaker som skal inngå i dei sju kakesortane som mange gjerne vil setje på bordet til jul. Ein tommelfingerregel som tidlegare vart nytta, var at det skulle vere ei nokolunde lik fordeling av jernsteikte, smultkokte og omnsbakte kaker.

Ei undersøking viser at følgjande kakeslag er sentrale i folk si oppfatning av dei sju slaga: smultringar, fattigmann, sandkaker, sirupssnippar, berlinerkransar, goro og krumkaker. Det finnes i tillegg ei rekke variantar som har utvikla seg, og meir eller mindre gått inn i tradisjonane.

Å dekke bordet til ein sein julefrukost er tradisjon for mange. Då er det gjerne heimelaga pålegg på bordet. Leverpostei, sylte, kjøttruller av mange slag, eggerøre, rødbetesalat, sursild og andre silderettar av spekesild er populære på dette koldtbordet. Melkeprodukt som smør og ost er sjølvsagde, og osten på julebordet er gjerne den runde edamerosten. Rakfisk er også en tradisjonsrik rett som ofte står på menyen i jula.

Flatbrød og potetlefse (eller potetlompe/potetkake) er viktig tilbehøyr, i tillegg til moderne brød og annan gjærbakst. Julebrødet, som er eit gjærbakt brød tilsett tørka frukt som rosiner, sukat og korintar, er også fast følgje for mange. Dette er den opphavlege julekaka.

Eit måltid med omtrent same innhald kan òg serverast som kveldsmåltid i løpet av juledagane.

• julaftan
• pinnekjøt
• svineribbe
• lutefisk
• rakfisk
• julekaker

• Høberg, E. N. 2015. Alt du trenger å vite om julekjøttet.
• Høberg, E. N. 2010. Tradisjon og kultur bak julematen.
• Klausen, A.M. 1992. Kultur: mønster og kaos. Kulturbegrepet og kulturfag.
• Riddervold, A. 1994. «Julens tradisjoner i historiens lys». Dugnad nr.4 s. 27-39.
• Riddervold, A. 1997. Drikkeskikker.
• Sundt, E. 1859. Haram. Et eksempel fra fiskedistriktene, 3.utg. 1971. Oslo-Bergen-Tromsø.