Tilbake i norrøn tid, og tidligere, var opplæringen i navigasjon stort sett basert på opplæring gjennom erfaring på sjøen. Den første systematiske opplæringen vi kjenner til i Danmark-Norge var da Christian IV utpekte den første «læremester i navigasjon og regning» for undervisning av kongens styrmenn i 1619. Dette er et par hundre år etter at Henrik Sjøfareren skal ha startet navigasjonsundervisning i Portugal.
I 1640-årene ble Den kongelige navigasjonsskole etablert i København, med Bagge Wandel (1622–1683) som direktør. Wandel hadde tette bånd til Norge, og hadde blant annet tjenestegjort som toller i Kristiansund.
De første opptegnelsene fra Norge er en «søskole» i Kristiansand omkring 1666, men denne skolen ble trolig flyttet til Stavanger noen få år senere. Det finnes også kilder om lignende skoler i Bergen fra 1680-årene, i Drammen fra 1697 og i Kragerø fra 1727. I Trondheim var det en kommunal «navigasjonsinformator» så tidlig som i 1686.
I 1762 utpekes den første norske eksaminator. Dette var starten på en ordning som varte i mange år. Undervisningen var stort sett opplagt i privat regi, men eksamen ble foretatt av en offentlig eksaminator. De første stedene med slik ordning var i Arendal og Bergen. På slutten av 1700-tallet ble denne aktiviteten utvidet, og det ble også gjennomført eksaminering ved skoler i Kristiansand, Tromøysund, Langesund, Drammen, Tønsberg, Kristiania og Trondheim.
Sertifiseringen på denne tiden var i henhold til «Forordning om sjøindrullering» av 1. februar 1770. Her heter det blant annet at for å kalle seg styrmann, så skulle man ha minst syv års fartstid som matros, og erfaring fra seilas i Stredet (Malakkastredet), til Vestindia, og være bekjent i Kanalen (Den engelske kanal).
Viktig ble så Norsk navigasjonslov av 1840, som medførte oppnevning av fire regionale navigasjonsdirektører – i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. I etterkant av dette ble det flere eksamensdistrikt og det ble opprettet kommunale skoler. Første kommunale skole kom i Kristiania i 1845, men i de påfølgende årene frem til 1891 var det navigasjonsskoler eller eksaminering i Fredrikstad, Fredrikshald (Halden), Drammen, Larvik, Kragerø, Tønsberg, Kristiansand, Grimstad, Mandal, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Porsgrund, Risør, Arendal, Ålesund og Vardø. Fra 1891 var det også i Sarpsborg, Holmestrand, Horten, Tvedestrand, Lillesand, Farsund, Hammerfest, Sandefjord og Flekkefjord. Kursene som ble gjennomført i denne tiden var stort sett halvårige, og gikk i vinterhalvåret da mange av skipene var i opplag.
I 1902 kom det en ny lov om navigasjonsundervisningen, hvor krav til både pensum og eksaminatorer ble skjerpet. Det ble dessuten opprettet egne kurs for kystskippere. I 1936 kom ny lov om navigasjonsutdannelse, og kystskipperkursene ble delt opp i første og andre klasse. Det ble også opprettet høyere klasser for skipsførere i Oslo og Bergen – dette blant annet for å dekke kravene til lærere. I denne perioden ble det også opprettet navigasjonsskoler for fiskere, som senere ble fiskerfagskoler. Pensum hadde store likhetstrekk med de rene navigasjonsskolene, og utdanningen ledet frem til fiskeskippersertifikat. Den første fiskerfagskolen ble lagt til Aukra i 1939. I dag gir gjenværende fiskerfagskoler teknisk fagskoleutdanning på lik linje med andre skoler.
Etter hvert som navigasjonsteknologien ble utviklet etter andre verdenskrig ble det behov for opplæring og trening på elektroniske instrumenter som radar, gyrokompass og radiopeiler. Staten overtok et tysk passasjerfartøy i 1945 som fikk navnet Sjøveien, og som ble et spesialutrustet instrumentskip for skolene. Blant annet begynte Tønsberg navigasjonsskole i 1950 å benytte dette skipet, som etter hvert skulle dekke behovet ved alle skoler langs kysten. I 1962 anskaffet Trondhjem navigasjonsskole instrumentskipet Trøndelag. Staten tok over Trøndelag i 1964 og kysten ble da delt mellom de to instrumentskipene. I 1979 ble Sjøveien byttet til et noe nyere skip med samme navn. Dette året var det også et initiativ for å ta over det toppmoderne fiskefartøyet Lance som instrument- og opplæringsfartøy, men dette lykkes ikke. Lance ble i 1980 overtatt av Norges Sjøkartverk. Trøndelag seilte frem til 1988, mens Sjøveien holdt det gående til 1999, da man vurderte at simulatorer og landbaserte laboratorier kunne fylle rollen til skipene. 1970-tallet ble preget av skipsfartskrise og utflagging, og cirka 40 000 norske sjøfolk ble satt på land. Dette medførte at mange skoler måtte legge ned, og det ble lagt opp til helt nye skolestrukturer. Strukturen på utdanningen var på dette tidspunkt et treårig løp, hvor hvert år var avsluttende; 2. klasse styrmann, 1. klasse styrmann og skipperskole.
I 1976 leverte et nasjonalt utvalg en utredning og et forslag om å omgjøre den videregående maritime utdanningen til en treårig høgskoleutdanning (NOU 1976:53). Selv om det ble anbefalt at det skulle være tre skoler endte man etter hvert opp med åtte statlige skoler; Oslo, Tønsberg, Arendal, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø. Av disse er kun fire tilbake; Tønsberg (nå Universitetet i Sørøst-Norge), Haugesund (Høgskulen på Vestlandet), Ålesund (NTNU) og Tromsø (Universitetet i Tromsø). I ettertid har også Sjøkrigsskolen i Bergen kommet til med en maritim høgskoleutdanning basert på STCW-konvensjonen. Alle høgskoleutdanningene gir internasjonale bachelorgrader. Samtidig som det ble opprettet høgskoleutdanninger ble det etablert en høyere nautisk utdanning ved Norges tekniske høgskole (nå NTNU), med spesiell tanke på utdanning av lærere til de nye høgskolene. Dette tilbudet opphørte i 2010.
Etter etablering av høgskoleutdanningen mistet de andre videregående skolene retten og grunnlaget for å drive utdanning av kapteiner. Stor mangel på offiserer på slutten av 1980-tallet medførte imidlertid at mange av de videregående skolene fikk opprette VK3-klasser hvor teorien til høyeste sertifikat ble dekket i løpet av ett år. Denne ordningen ble nedlagt i 1998, men videreført i en toårig fylkeskommunal teknisk fagskole-modell ved de samme skolene. I 2021 var det nautisk utdanning ved 14 tekniske fagskoler: Honningsvåg, Tromsø, Bodø, Gravdal, Rørvik, Trondheim, Kristiansund, Ålesund, Måløy, Bergen, Austevoll, Haugesund, Kristiansand og Borre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.