Missil er et selvdrevet, styrt våpen utrustet med ett eller flere stridshoder med eksplosive ladninger. Historiens første virkelige missil var Tysklands ballistiske V-2, brukt mot slutten av andre verdenskrig. Rakettdrevne våpen før denne tid kalles rakettvåpen. Et missil er egentlig en gjenstand eller et våpen som kan kastes eller sendes ut fra en maskin mot et mål.
missil
Testoppskyting av missil et ukjent sted i Nord-Korea, trolig i 2009.
Missil. V-2, verdens første store ballistiske missil, brukt av tyskerne mot mål i Storbritannia fra høsten 1944 til våren 1945.
Anon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Honest John, et amerikansk missil som var i bruk i det norske forsvar til 1964. Det hadde en rekkevidde på 30 km, og missilhodet kunne utstyres med atomladning.
Anon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Det store amerikanske Peacekeeper-missilet. Det består av fire trinn, og kan medføre ti stridshoder med atomladninger på 350 kilotonn. Rekkevidden er på 10 900 kilometer
Anon.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Kategorier
Man regner nå med fire hovedkategorier missiler:
- luft-til-luft-missiler
- luft-til-overflate-missiler
- overflate-til-luft-missiler
- overflate-til-overflate-missiler
Kategorien overflate-til-overflate er igjen oppdelt i strategiske missiler og taktiske missiler.
Strategiske missiler er alltid ballistiske, det vil si at de følger ballistiske baner fra det øyeblikk siste motor i raketten er utbrent. Store taktiske missiler vil også være ballistiske (og kan benyttes mot strategiske mål selv om rekkevidden er kort), mens mindre taktiske missiler (for eksempel panservernvåpen) som regel vil være rakettdrevne hele veien mot målet.
Styresystemer
Flere typer styresystemer er i bruk. Luft-til-luft-missiler kan for eksempel styre etter en varmekilde i form av eksosgassene fra en jetmotor i et fiendtlig fly (infrarød heiming). Luft-til-overflate-missiler kan være radiostyrt av flymannskapet ved hjelp av et kamera i missilnesen. Overflate-til-luft-missiler kan styres av radarstasjoner på bakken eller være selvstyrte. Når det gjelder overflate-til-overflate-missiler, er de strategiske missiler og de større taktiske som regel styrt av treghetssystemer, mens også GPS eller tilsvarende kan være i bruk. Små taktiske missiler, for eksempel panservernvåpen, kan være linestyrt.
Stridshoder
Selv mindre missiler kan medføre nukleære stridshoder. Slike stridshoder finnes i alle strategiske missiler, mens større taktiske missiler kan medføre så vel nukleære som kjemiske eller biologiske ladninger. Strategiske missiler kan ha flerdelte stridshoder kalt MIRV eller MRV, eller en kombinasjon av virkelige stridshoder og narrestridshoder som alle gir samme indikasjon på fiendtlige radarskjermer.
Rekkevidde
Strategiske missiler har normalt rekkevidder på 10 000 til 15 000 kilometer og omtales ofte som langdistansemissiler eller interkontinentale ballistiske missiler, etter den amerikanske betegnelsen ICBM (Intercontinental Ballistic Missile) med rekkevidde på over 5500 kilometer. Tilsvarende betegnelser for ballistiske missiler med kortere rekkevidde er IRBM (Intermediate Range Ballistic Missile, 2400–5500 kilometer), MRBM (Medium Range Ballistic Missile, 800–2400 kilometer) og SRBM (Short Range Ballistic Missile, 150–800 kilometer).
Ballistiske missiler som sendes opp fra undervannsbåter (neddykket eller i overflatestilling) kalles SLBM (Submarine Launched Ballistic Missile). Cruise-missiler er såkalte aerodynamiske missiler drevet av en jetmotor; de flyr vanligvis i lav høyde for å unngå radardeteksjon, og har rekkevidder på opptil 3000 kilometer.
Den truende økningen i antallet langdistansemissiler og nukleære stridshoder som fant sted i USA og Sovjetunionen under den kalde krigen, er snudd til en reduksjon som følge av START-forhandlingene (se også INF-avtalen). Spredningen av taktiske ballistiske missiler og cruise-missiler oppfattes imidlertid som en økende trussel.
Norge
Kystjegerkommandoen er den eneste avdelingen i det norske forsvaret bevæpnet med Hellfire-missiler. Her fra øvelsen Joint Viking i Finnmark i 2017.
Av aktive missiler i det norske forsvaret kan nevnes Hærens panservernvåpen Javelin, Sjøforsvarets overflate-til-luft-missiler Evolved Sea Sparrow og Mistral samt overflate-til-overflate-missilene Hellfire og NSM. Av Luftforsvarets våpen kan nevnes luft-til-luft-missilene AMRAAM, Sidewinder og IRIS-T, og overflate-til-luft-missilsystemet NASAMS II.
I Norge ble produksjon av komponenter og ferdigstilling av missiler begynt i 1962 med produksjon av komponenter til luft-til-luft-missilet Sidewinder, og i 1964 begynte Kongsberg Våpenfabrikk, som hovedleverandør for NATO i Europa, lisensproduksjon av luft-til-bakke-missilet Bullpup. Forsvarets forskningsinstitutt begynte i 1961 utviklingen av det norske sjømålsmissilet Penguin, som ble tatt i bruk i Sjøforsvaret fra 1972. Det norske sjømålsmissilet NSM er utviklet av Kongsberg Defence & Aerospace i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt og Sjøforsvaret, og ble levert til Sjøforsvaret fra 2012. Både Penguin og NSM har blitt eksportert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.