middelnedertysk – Store norske leksikon

I hansatiden var nedertysk fellesspråk for store deler av Nord-Europa, og nedertysk har blant annet preget de skandinaviske språkene. Rundt 30–40 prosent av norske dagligord er av nedertysk opprinnelse.

Hansa-skipet Adler von Lübeck fra 1500-tallet

Av Olaf Rahardt.

Lisens: CC BY SA 3.0

Det nedertyske språkområdet

Av Erik Bolstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Middelnedertysk er en språkhistorisk periode av nedertysk som dateres til 1150–1600. Middelnedertysk var språket til de hanseatiske kjøpmennene, og gjennom den voksende handelsvirksomheten til Hansaforbundet, særlig etter 1350, fikk språket en sterk posisjon og ble et overregionalt skriftspråk.

Faktaboks

Også kjent som: forkortes mnty.

Les hovedartikkelen om nedertysk

Middelnedertysk utviklet seg fra gammelnedertysk eller gammelsaksisk. 'Middel' eller 'mellom' er dermed en kronologisk betegnelse; det er språket som ligger mellom gammel-nedertysk og ny-nedertysk.

'Neder' er i geografisk forstand det språket som snakkes i lavlandet (de nordlige delene av det tyske språkområdet), i motsetning til høytysk, som snakkes i høylandet (de sørlige delene av det tyske språkområdet).

Geografisk utbredelse

Språkområdet til nedertysk ble i denne tiden betydelig utvidet ved kolonisering av opprinnelig slaviske områder øst for elva Elben. Samtidig skjedde det en befolkningsvekst i de nordtyske områdene, noe som førte til at antall språkbrukere økte.

Hanseatene hadde såkalte Kontore i byer i Russland, Baltikum, Skandinavia (for eksempel Det tyske kontor i Bergen), Nederland og England, og her foregikk kommunikasjonen på middelnedertysk.

Lånord fra middelnedertysk i skandinaviske språk

Middelnedertysk hadde sterk innflytelse på ordforrådet i de skandinaviske språkene, særlig svensk.

Eksempler på lånord fra middelnedertysk (ofte via dansk) i norsk er:

arbeid (arbeit)
handel (handel)
regne (rekenen, reken)
toll (tol)
slott (slot)
frøken (vroiken)
rådhus (râthûs)
frukt (vrucht)

Middelnedertysk litteratur

Det finnes et omfattende antall tekster på middelnedertysk.

Ved siden av brev, dagbøker og reisebeskrivelser skrevet av det hanseatiske borgerskapet, finnes også en rekke fagtekster om geografi, medisin og andre fagområder, bibeloversettinger og juridiske tekster.

En av de mest kjente er lovsamlingen Sachsenspiegel (cirka 1224–1231). Middelhøytysk ble brukt som første skriftspråk i den høviske litteraturen, også i nedertysk språkområde.

Slutten på middelnedertysk

Middelnedertysk hadde på grunn av sin utbredelse og status gode forutsetninger for å kunne utvikle seg til et moderne kulturspråk, men med oppløsningen av Hansaforbundet på 1500-tallet tok høytysk mer og mer over også i de nordlige områdene.

Økonomisk sett fikk byer som Leipzig, Augsburg og Nürnberg en sterkere posisjon, og med veksten av oversjøisk handel endret handelsrutene seg. Den siste middelnedertyske bibelen ble publisert i 1621 i Goslar, og utover 1600-tallet finnes noen spredte tekstlige kilder.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Hans Ulrich Schmid: Einführung in die deutsche Sprachgeschichte. Verlag J.B.Metzler. Stuttgart, Weimar 2009.
Peter von Polnez: Geschichte der deutschen Sprache. 10., völlig neu bearbeitete Auflage von Norbert Richard Wolf. Walter de Gruyter. Berlin, New York 2009.
Astrid Stedje: Deutsche Sprache gestern und heute. Einführung in Sprachgeschichte und Sprachkunde. 6. Auflage neu bearbeitet von Astrid Stedje und Heinz-Peter Prell. Wolhelm Fink Verlag 2007

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tysk

Cathrine Theodorsen

Førsteamanuensis, UiT – Norges arktiske universitet