magnetisk felt

Et magnetisk felt virker med en kraft både på magneter og på ladde partikler som beveger seg. Den magnetiske kraften står alltid vinkelrett på bevegelsesretningen til ladningen, så magnetkraften kan ikke endre ladningens fart, bare bevegelsesretningen.

Magnetiske felter forårsakes av elektrisk strøm og av kvantemekanisk spinn. For eksempel virker et elektron som en mikroskopisk liten magnet og lager et magnetfelt, på grunn av det kvantemekaniske spinnet til elektronet.

Michael Faraday (1791–1867) viste at et magnetfelt kan visualiseres ved feltlinjer som kan gjøres synlige ved å strø jernfilspon på en plate i feltet. Sponene ordner seg da etter hverandre langs feltlinjene, som på hvert sted har den retningen en fritt bevegelig magnet peker med sin nordpol.

Fysisk beskrives et magnetisk felt ved magnetisk flukstetthet, B, en vektor som overalt peker i feltets retning og med størrelse som svarer til styrken av feltet. Et magnetisk felt kan også beskrives ved det såkalte H-feltet (noen ganger kalt magnetisk feltstyrke), som i mange materialer er proporsjonal med flukstettheten B (se magnetisme).

Jordas magnetfelt forårsakes av elektriske strømmer i den flytende indre delen av Jorda. Det påvirker bevegelsen av ladde partikler som kommer fra Sola (se solvinden), og styrer dem mot Jordas magnetiske poler. Når de beveger seg ned mot for eksempel den magnetiske nordpolen og støter på partikler i jordas atmosfære, omdannes noe av bevegelsesenergien til elektromagnetisk stråling, og det oppstår nordlys.

• magnetisme
• elektromagnetisme