Magistergrad var tidligere en akademisk grad, primært brukt i humanistiske og naturvitenskapelige fag. Denne graden tildeles ikke lengre i Norge, men den var i bruk frem til 1845 og i perioden fra 1921 til 2003.
Faktaboks
- Uttale
-
magistergrad
Graden ble oppnådd på grunnlag av en avhandling (vitenskapelig undersøkelse over selvvalgt emne), samt skriftlig og muntlig prøve i det faget og to støttefag.
Magistergraden kunne kvalifisere til faste akademiske stillinger, og stod i en mellomstilling mellom en doktorgrad og et hovedfag. Magisteravhandlingen var normert til tre år, og det samlede utdanningsløpet utgjorde normalt 7–8 år.
I perioden fram til graden ble helt avskaffet i 2003 var magistergraden lite i bruk, bortsett fra i enkelte fag, hvor man kunne velge den som et alternativ til et hovedfag, med noe mer omfattende krav til avhandlingen.
Graden ga rett til tittelen:
- magister artium (mag.art.) innen humaniora og samfunnsvitenskap
- magister scientiarum (mag.scient.) innen naturvitenskap
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.