magi

Det finnes flere former for magi. Sort magi henviser til bruk av magi med egoistiske eller destruktive hensikter. Hvit magi er motsatsen til sort magi, og er en fellesbetegnelse på magiske praksiser som har til formål å hjelpe andre, for eksempel i form av helbredelse, velsignelse eller beskyttelse. Magiske handlinger kan utføres åpenlyst og med samfunnets godkjennelse eller i det skjulte.

Magi kan ta forskjellige former, men det er vanlig å bruke en inndeling i imitativ og kontagiøs magi, utarbeidet av den britiske folkloristen, religionsforskeren og antropologen James G. Frazer. Den imitative magien bygger på tanken at «likt frembringer likt», og består i å etterligne den handling man ønsker å fremkalle (man tenner ild for å få Solen til å skinne, man stikker nåler i et bilde eller dukke som fremstiller en person man ønsker å skade osv.). Den kontagiøse magien forutsetter at ting som har vært i kontakt, kan fortsette å virke på hverandre også etter at kontakten er brutt, og består i å gjøre med en del av en ting eller person det man ønsker skal skje med det hele (for eksempel brenne hår fra en uvenns hode), eller tilegne seg (for eksempel spise) en substans for å få del i dens egenskaper.

Noen former for magi innebærer at magiske ord og handlinger tenkes å virke automatisk, ved sin iboende kraft. Andre former for magi forutsetter at bestemte guddommer eller åndevesener er delaktige, og at magikerens rolle er å få disse vesenene til å utrette det man ønsker.

Gjenstander er viktige i mange former for magi. Noen gjenstander blir brukt i og for seg selv, som for eksempel amuletter eller figurer som sies å ha en beskyttende virkning. Andre blir brukt aktivt som en del av magiske ritualer, som for eksempel urter, eliksirer, drikkekar og instrumenter.

Også gjenstander med nedskrevne tekster kan være viktige. Tekster med magiske formularer eller andre hellige tekster har blitt tilskrevet en magisk virkning. I tibetansk buddhisme er for eksempel bønneflagg og bønnehjul utbredt. Når flagg med påskrevne bønnetekster vaier i vinden, er det som om bønnene blir fremsagt, og dette skal gi hell og lykke. Bønnehjul kan inneholde store mengder tekst og mantra, og blir snurret rundt i stedet for å fremsi hellige ord muntlig.

Forskjellige syn på magi har gjort seg gjeldende innen forskningen. Frazer betraktet magi som en primitiv vitenskap som bygger på i og for seg logiske tanker (for eksempel «likt frembringer likt»), og derfor representerer menneskets første forsøk på å orientere seg i tilværelsen. Den britiske etnologen og religionsforskeren Robert Ranulph Marett hevdet derimot at praksis gjerne går forut for teori, og han gav en rent psykologisk forklaring på magien: Den var sprunget ut av sterke følelser, spesielt ønsket om å skade en fiende. Religionshistorikeren Karl Beth så magiens opprinnelse i jegerkulturene og etterligning av dyrenes opptreden.

Antropologisk og religionshistorisk forskning fra 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet var preget av en evolusjonistisk tankegang. Magi ble gjerne sett på som et eldre og primitivt stadium i menneskenes utvikling, forut for religion. Nå er det mer vanlig å betrakte magi og religion som fenomener som eksisterer side om side, og som kan gripe inn i hverandre.

Magien særpreges av å være en teknikk for å oppnå bestemte formål. Magi kan inngå som en del av religiøs praksis. Religion handler imidlertid om mer enn magi; religion søker blant annet å besvare grunnleggende eksistensielle spørsmål, og har normer og regler for livsførsel og samfunnsorden. Religionsforskerne Rodney Stark og William Sims Bainbridge fremhever at magi gjerne har som siktemål å frembringe umiddelbare, konkrete mål. Religion fokuserer derimot først og fremst på senere målsetninger, som frelse i livet etter døden.

Selv om det ikke finnes noe absolutt skille mellom religion og magi, er religionshistorien full av eksempler på konflikter mellom religiøse institusjoner og personer eller grupper som har praktisert magi, eller har blitt anklaget for å gjøre det. Magi er gjerne assosiert med folkereligiøsitet, som til tider har stått i et konfliktforhold til kirkelig religion. Konflikt har særlig oppstått i perioder med religionsskifter, som for eksempel ved overgangen mellom norrøn religion og kristendom, i overgangen mellom katolisisme og luthersk kristendom og i kristningen av den samiske befolkningen. Ved slike overganger har kirken vært særlig opptatt av å skille rett lære fra kjetteri. Folkereligiøsitet og magi har systematisk vært angrepet av kirken og statsapparatet.

Trolldomsprosessene fra 1450 til begynnelsen av 1700-tallet var rettsprosesser om beskyldninger om trolldom og magi. Hekser og trollfolk ble anklaget for å bruke svart magi til å bringe skade over avlinger, folk og fe. I mange land var også hvit magi forbudt. Det er anslått at i underkant av 60 000 personer ble dømt til døden for trolldom og hekseri i Europa og Nord-Amerika, hvorav 300 i Norge.

Magi er en viktig praksis i moderne okkultisme og dagens nyreligiøsitet. Den franske okkultisten Eliphas Lévi (1810–1875) regnes som grunnleggeren av moderne magi. Lévi fremstilte magi som en vitenskapelig lære, der han beskrev virkeligheten som et energifelt. Magikeren kan utnytte disse energiene og kreftene for å manipulere virkeligheten. Lévi la stor vekt på den menneskelige vilje. Han mente at den menneskelige vilje var en målbar kraft, som magikeren kunne utvikle og styre.

Moderne ritualmagi var sentralt i mange okkulte ordener fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, blant annet Det gylne daggry, Thelema og Ordo Templis Orientis. Ritualmagi ble ofte brukt som en metode for selvutvikling der formularer og riter tilpasses individuelle forutsetninger og mål.

Dagens nyreligiøsitet har videreført og videreutviklet ulike former for magi, selv om begrepet magi ikke nødvendigvis blir brukt så ofte. En sentral målsetning i mye av nyåndeligheten og alternativ terapi er å forbedre individet, blant annet gjennom praksiser som inneholder elementer av magi. Healing bygger for eksempel på forestillingen om at overnaturlige krefter kan påvirke kroppen. Bruken av krystaller til å påvirke personlige følelser og evner er en form for magi. Det samme gjelder visualisering, der man gjennom ord og tanke ser for seg et ønsket utfall, som så skal manifestere seg i virkeligheten. I den moderne heksebevegelsen brukes ordet magi ofte og eksplisitt i forbindelse med rituelle handlinger og ting som hevdes å ha en magisk virkning.

• heks
• under
• mirakel
• esoterisme
• moderne okkultisme
• ritualmagi

• Cunningham, Graham: Religion and magic : approaches and theories, 1999, isbn 0-7486-1013-8