Liudolfingere var et tysk dynasti som stammer fra Liudolf (cirka 805–866), som i 852 ble markgreve og i 860 hertug av Sachsen. Hans sønn Otto (cirka 851–912), hertug av Sachsen, var far til Henrik Fuglefanger, som ble valgt til tysk konge i 919. Han var far til blant annet Otto 1., som ble valgt til tysk konge i 936 og kronet til keiser i 962, Henrik, hertug av Bayern og Bruno, erkebiskop av Köln.
saksiske slekt, ottonske slekt
Otto 1. var far til Otto 2., som ble valgt til tysk konge i 961 og kronet til medkeiser i 967, enekeiser fra 973. Sistnevntes sønn var Otto 3., tysk konge fra 983 og keiser fra 996.
Henrik Fuglefangers nest yngste sønn Henrik (919/921–955), hertug av Bayern, var farfar til Henrik 2., som ble tysk konge i 1002 og keiser i 1014. Med ham døde den saksiske (ottonske) linjen ut på mannssiden i 1024.
Otto 1. var også far til Liutgarde (931–953), som var gift med Konrad den røde, hertug av Lothringen. Deres sønn Otto, hertug av Kärnten, var farfar til Konrad 2., som ble valgt til tysk konge i 1024 og kronet til keiser i 1027. Han var far til Henrik 3., som ble tysk konge i 1039 og keiser i 1046, og dennes sønn Henrik 4. var tysk konge fra 1056 og ble keiser i 1084. Han var far til Henrik 5., som ble tysk konge i 1106 og kronet til keiser i 1111. Med ham døde den frankiske (saliske) linjen ut på mannssiden i 1125.
Henrik 5. var også far til Agnes (1072–1143), som ble gift med hertug Fredrik 1. av Schwaben, som tilhørte slekten Hohenstaufen. Deres sønn Konrad 3. var tysk konge fra 1138 (sønnen Henrik Berengar var medkonge 1147–1150) og ble etterfulgt av brorsønnen Fredrik 1. Barbarossa, som ble tysk konge i 1152 og kronet til keiser i 1155.
Fredrik Barbarossa var far til Henrik 6., som var tysk medkonge fra 1169 og keiser fra 1191. Intern maktkamp i slekten og med deres tyske hovedmotstandere welferne førte til at verdigheten som tysk konge etter Henrik 6.s død ble delt mellom Henriks yngre bror Filip av Schwaben og welferen Otto 4., som også oppnådde å bli valgt til keiser i 1209 etter Filips død. Men Henriks sønn Fredrik 2. ble valgt til tysk konge i 1212 og etter Ottos død kronet til tysk keiser i 1220. Han var far til Konrad 4., som var tysk konge fra 1237 og keiser fra 1250. Denne kognatiske slektslinjen døde ut på mannssiden med Konrads sønn Konradin i 1268.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.