larver – Store norske leksikon

Voksen og larve av *Carabus violaceus*, ofte kalt fiolett jordløper på norsk

Carabus violaceus

Av Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=142249.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Larver er unge, umodne stadier som mange dyr gjennomlever etter å ha kommet ut av egget og før de gjennomgår forvandling (metamorfose) til voksen form (imago). Typisk for larver er at de tar næring til seg og at de ikke er kjønnsmodne.

Faktaboks

Etymologi: av latin, egentlig ‘spøkelse’, nåværende betydning skyldes C. v. Linné

Larver er selvforsørgende og skiller seg fra voksne dyr både i form og levevis. De mangler visse organer som finnes hos voksne dyr, men kan være utstyrt med spesielle provisoriske larveorganer som de voksne mangler og som senere forsvinner (for eksempel larvenes gjeller og hale hos frosk; eller gangvorter hos larvene til sommerfugler). Det forekommer at kun en liten del av larvens kropp utvikles videre til voksen form, mens størstedelen går til grunne, slik det for eksempel er hos pigghuder.

Kjønnet formering hos larver (neoteni) er ikke vanlig.

Metamorfose

Overgang fra larve til voksen skjer mer eller mindre hurtig og gjennomgripende ved metamorfose. En og samme dyreart kan ha flere karakteristiske larvestadier som suksessivt følger på hverandre før den endelige forvandlingen skjer.

Larver i ulike dyregrupper

Virvelløse dyr, ikke minst i havet, har ofte svært karakteristiske og lett kjennbare larveformer. Pluteus er en frittsvømmende larveform hos visse grupper av pigghuder.

Krepsdyr har frittsvømmende larver. Hos mange arter klekker en karakteristisk naupliuslarve fra egget.

Foruten hos virvelløse dyr forekommer larver hos rundmunner, fisker og amfibier (anamnier).

Les mer om fiskelarver.

Insekter

Hos insekter skilles mellom forskjellige former for utvikling:

Holometabole insekter er arter med fullstendig forvandling. Fra eggene klekker larver, og mellom larver og voksent insekt har de et puppestadium. Eksempler er biller, sommerfugler, tovinger, årevinger.
Hemimetabole insekter har ufullstendig forvandling. Der ligner de unge stadiene mer på voksne insekter, og øker i størrelse ved hvert hudskifte. Hos disse kalles ungdomsstadiet for nymfe. De har ikke et puppestadium. Eksempler er øyenstikkere, gresshopper, døgnfluer og steinfluer.
Ametabole insekter har ikke en slik utvikling. Der likner ungdomsstadiene mindre utgaver av de voksne. Bare noen få insekter har ametabol utvikling, som urinsektene.

Les mer i Store norske leksikon

Maurløvelarven er selvforsørgende og skiller seg fra voksne dyr både i form og levevis. Voksne maurløver ser mer ut som vannymfer. Larven graver feller for maur i sand, og ligger skjult ved bunnen av fellen og venter på uheldige maur som faller nedi.

Maurløvelarve

Av Joseph Berger.

Lisens:
Monarksommerfugllarve

Ryan Hagerty/U.S. Fish and Wildlife Service.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Denne larven kryper nedover. De tre første radene med pigger er larvens ekte føtter, og disse skal omdannes til sommerfuglens føtter. De gyldne føttene er vorteføtter.

Dagpåfugløye larve

Av Per Harald Olsen/NTNU.

Lisens: CC BY SA 3.0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Zoologi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt