laksefamilien

Laksefiskene har en fettfinne (en liten finne uten finnestråler) mellom ryggfinnen og halefinnen. Mange av artene, særlig ørret, sik og røye, varierer sterkt i størrelse, atferd, kroppsform og farger. De danner egne geografiske og miljøbestemte former, og det er en viss usikkerhet rundt hvordan artene skal defineres innen disse gruppene. Dette har ført til mye usikkerhet rundt hvor mange arter som egentlig finnes innen denne familien.

Fiskene i laksefamilien har åpning fra svømmeblæren til svelget, og de må jevnlig gulpe luft for å holde svømmeblæren fylt med luft. Hos hunnene blir eggene liggende løst i bukhulen fra ovulasjon til gyting.

Kjøttet hos mange laksefisker er ofte delikat lyserødt. Fargen skyldes en oppkonsentrering av fargestoff (blant annet astaxanthin) fra skallet til ulike krepsdyr. Det lyserøde kjøttet finner vi vanligst hos laksefisk i slektene Salmo (laks og ørret), Salvelinus (røyene) og Oncorhynchus (stillehavslaksene).

Familien omfatter elleve slekter med 66 arter basert på den meste anerkjente artsavgrensningen, 247 arter basert på andre avgrensninger. De fleste artene hører hjemme i kalde og tempererte områder på den nordlige halvkule. Alle er ferskvannsfisk (det vil si at de gyter i ferskvann), men mange av artene vandrer mellom ferskvann og saltvann (de er anadrome). Stillehavslaksene i slekten Oncorhynchus og den atlantiske laksen (Salmo salar) er spesielt godt kjent for sine meget lange og omfattende vandringer i havet.

Nedenfor er en oversikt over artene som finnes i Norge i dag. Tabellen angir hvilken slekt de tilhører, det formelle og det norske artsnavnet, samt om arten har vandret inn til landet på naturlig måte eller om den er innført.

Langs nordkystene av Stillehavet lever stillehavslaksene i slekten Oncorhynchus. Disse skiller seg fra norsk laks ved at de har en lang gattfinne. Mange av disse artene gyter kun en gang; det vil se at all individene dør etter gyting. Flere arter opptrer i store mengder og gir grunnlag for rike fiskerier. Tidligere var de også grunnlaget for en viktig hermetikkindustri.

Regnbueørreten er satt ut i store deler av Norge, men har i liten grad dannet selvreproduserende bestander. Arten brukes mye i oppdrett. To andre arter i denne slekten, pukkellaks og ketalaks, ble av russerne overført fra Stillehavet til elver på Kolahalvøya på 1950-tallet og senere. Dette førte til et visst fiske av pukkellaks i Norge noen år. De senere år ser det ut til at arten har etablert seg i flere elver i Nord-Norge. I 2017, 2019 og 2021 var det en spesielt stor innvandring av pukkellaks til elver langs norskekysten og også i resten av Europa.

I Donau og bielver lever den store donaulaksen, Hucho hucho, som ligner atlantisk laks.

• fisk
• laks
• ørret
• fiskeoppdrett