Kritisk masse er innen kjernefysikk den minste mengde av fissilt stoff som må til for at en kjedereaksjon skal kunne opprettholdes.
Den kritiske massen varierer avhengig av kjemisk sammensetning, form og tetthet til massen samt hvilke andre stoffer som er i nærheten av det fissile stoffet.
Fisjon er en prosess innen kjernefysikk hvor en atomkjerne spalter seg i to eller flere deler. 233U (uran-233), 235U (uran-235) 239Pu (plutonium-239) er fissile stoffer, hvilket betyr at de kan opprettholde en kjedereaksjon av fisjon. For at kjedereaksjonen skal opprettholdes, kreves en bestemt mengde av det fissile stoffet. Denne mengden kalles for den kritiske massen.
Den kritiske massen til ulike fissile stoffer varierer typisk fra noen kilogram til flere titalls kilogram. For rent, metallisk materiale som brukes i bomber, vil den kritiske massen typisk være mellom 10 og 20 kilogram.
Kritisk masse økes ved nærvær av nøytronabsorberende stoffer som kadmium, bor og aluminium. Den reduseres ved moderatorer (stoffer som bremser nøytronene) som deuterium og karbon.
Noen isotoper av tyngre transuraner, for eksempel curium og californium, har mye mindre kritisk masse enn uran og plutonium og har av den grunn interesse som materiale for fremstilling av små fisjonsbomber som brukes som tennsatser i hydrogenbomber og nøytronbomber.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.