Kringkasting er å sende ut lyd eller bilde til et allment publikum. Begrepet inkluderer både offentlig og kommersiell radio og TV.
Faktaboks
- Etymologi
-
engelsk: broad (bred) casting (sende)
kringkasting
Etymologi
«Kringkasting» er oversatt fra det engelske ordet broadcasting. Begrepet er en teknisk betegnelse av hvordan signaler sendes og mottas av publikum, men det kan også defineres ut fra kringkastningsinstitusjonene, deres funksjon og innholdet som kringkastes.
Allmennkringkasting er et mediepolitisk begrep som er en norsk oversettelse av engelske public service broadcasting. Det innebærer at kringkastingsmediene styres ut fra et ideal om at kringkasting er et offentlig gode, en felles informasjonsressurs på linje med offentlige tjenester, som veinett og vann.
Beskrivelse
Dagsrevyen er det eldste programmet på norsk TV, og har vært et av de mest sette programmene på norsk TV gjennom tidene. Bilde: Journalistene Gry Blekastad Almås og Einar Lunde i Studio 5 NRK Dagsrevyen i 2007.
Et hovedkjennetegn på kringkastet innhold er at innholdet blir sendt via spesifikke kanaler, organisert i et sendeskjema. Innholdet deles inn i forskjellige sjangre, som nyheter, fakta, underholdning og fiksjon.
Kringkasting er tradisjonelt forstått som enveiskommunikasjon hvor innholdet kringkastes til et stort publikum. Videre har muligheten for livesendinger har lenge vært en sentral del av kringkastet innhold, og liveoverføringer av sportssendinger og store begivenheter trekker fremdeles et stort publikum.
Ny digital teknologi har imidlertid ført til at kringkastet innhold kan konsumeres uavhengig av sendeplan. Tradisjonelle kringkastere fokuserer i større grad på å nå smalere og spesifikke målgrupper, såkalt «narrowcasting», til forskjell fra en bredere broadcasting.
Utover 2000-tallet ble strømming en vanlig distribusjonsform av TV-innhold. De store kringkasterne har alle opprettet egne strømmetjenester, slik som NRK og TV 2 Play, eller de er del av konserneide strømmetjenester, som HBO Max eller Disney. Strømmetjenestene kjennetegnes av en åpen struktur og stor brukerfrihet.
Teknologi
Ved tradisjonell kringkasting blir lyd og bilder omformet til elektriske signaler ved hjelp av mikrofon eller kamerarør. Disse signalene preges så inn, moduleres, på elektromagnetiske bølger som stråles ut fra sendernes antennesystemer.
Bølgene brer seg med lysets hastighet over store avstander og frembringer strømmer i antennen hos mottakeren. Disse strømmene mates inn i mottakerapparater for radio og TV, og ved en demodulasjonsprosess gjenvinnes de opprinnelige signalene og reproduseres i høyttalere eller på bildeskjerm.
Historikk
Heinrich Hertz var ein tysk fysiker som er mest kjend for å ha påvist eksistensen av elektromagnetiske bølger.
Utviklingen frem mot dagens kringkastingssystemer startet ved at den britiske fysikeren James Clerk Maxwell i 1865 teoretisk påviste at elektromagnetiske bølger opptrer på samme måte som lysbølger, og at de brer seg med en hastighet på 300 000 km/s.
Den tyske fysikeren Heinrich Hertz greide i 1888 å frembringe slike bølger, og italieneren Guglielmo Marconi tok i bruk trådløs telegrafi ved å sende bølgene i pulser. Oppfinnelsen av elektronrøret i 1907 gjorde det mulig å generere rene sinusformede bølger som kunne moduleres med tale og musikksignaler, slik at kringkasting av slike signaler ble mulig.
Historikk
Kringkasting ble organisert på hovedsakelig to måter: én offentlig og lisensbasert, og én kommersiell finansiert og eid. I USA var det fra begynnelsen vanlig med helkommersielle kringkastingsselskaper, mens det i store deler av Europa og Australia ble etablert offentlige allmennkringkastere. Det finnes en rekke forskjellige økonomiske modeller som kombinerer disse to ytterpunktene.
British Broadcasting Corporation (BBC) er den eldste allmennkringkasteren i verden, opprettet i 1922 og har vært et forbilde for allmennkringkastere i mange land, ikke minst i Norden, Sentral-Europa og Australia.
Radio
Regulære kringkastingsstasjoner ble opprettet i de fleste større land 1920–1924. I Norge begynte private selskaper sendinger i Oslo i 1925, Bergen og Tromsø i 1926, Ålesund i 1927.
20. januar 1933 bestemte Stortinget at all kringkastingsvirksomhet skulle drives av det offentlige, og etter at staten hadde kjøpt opp de private stasjonene, ble Norsk rikskringkasting, NRK, opprettet samme år. NRK hadde enerett på kringkastingsvirksomhet frem til 1981, da det ble åpnet for forsøk med nærradiosendinger.
For radiosendinger var amplitudemodulasjon, AM, lenge det enerådende modulasjonssystemmet. Slike sendinger går på lang-, mellom- og kortbølge i frekvensbåndet 150 kHz–30 MHz. Senere har frekvensmodulerte systemer, FM, i meterbølgebåndet (87,5–108 MHz) i stor grad tatt over.
FM-systemer gir bedre lydgjengivelse enn AM-kringkasting og har muliggjort overføring av stereofonisk lyd. AM-kringkasting på mellom- og kortbølge har lengre rekkevidde, og kraftige AM-sendere (1200 kW) gjør det mulig å nå frem til fjerne deler av jordkloden.
I dag brukes digitale systemer for lydkringkasting (Digital Audio Broadcasting, DAB). Grunnet effektiv koding, vil frekvensbåndene bli bedre utnyttet slik at det blir plass til flere radiokanaler innenfor et gitt frekvensbånd. Det er også blitt mer vanlig å lytte til podkaster.
TV
I 1930-årene var det i en del land forsøksvirksomhet med fjernsynssendinger, men først etter andre verdenskrig kom regulære sendinger i gang. I Norge startet NRK regulære fjernsynssendinger i 1960.
De første standarderene for fjernsynssendinger ble utarbeidet for svart-hvitt-fjernsyn. Samtidig ble det arbeidet med å utvikle fargefjernsyn. Det ble satt som krav at fargefjernsynssignalet ikke skulle kreve større frekvensplass (båndbredde) enn svart-hvitt, og at det kunne tas imot på en svart-hvitt-mottaker som et svart-hvitt-bilde.
Tre ulike fargefjernsynssystemer ble tatt i bruk: NTSC i USA og Japan, SECAM i Frankrike og Sovjetunionen og PAL i Vest-Europa for øvrig. Satellittkanaler brukte gjerne PAL eller en variant av MAC-systemet, som kunne overføre fjernsyn og flere lyd- og datatjenester samtidig. Se også fjernsyn.
Regulære fargefjernsynssendinger kom i gang fra slutten av 1950-årene. NRK startet med fargefjernsynssendinger i 1972. I 1991 ble TV 2 gitt konsesjon til riksdekkende kringkasting av fjernsyn og startet med sendinger i 1992. Fra 1980-årene har det blitt opprettet en rekke kabel-TV-selskaper for distribusjon av norsk- og utenlandskproduserte TV-programmer.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Halse, Ketil Jarl & Helge Østbye: Norsk kringkastingshistorie, 2003
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.