Drøbakkråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis), er svært vanlig langs norskekysten. Den beiter blant annet på alger, og kan – når det samles store mengder av dem – gjøre stor skade på tareskogen.
Kråkeboller er den vanligste undergruppen av klassen sjøpinnsvin. Det er vanlig å finne kråkeboller i fjæra og på grunt vann.
Kråkeboller finnes over hele verden, og langs hele Norskekysten. Det finnes 16 kjente arter i Norge.
Den dypest registrerte kråkebolla i verden ble funnet på 7340 meters dyp.
De fleste kråkeboller er eplestore og dekket av pigger, men det finnes mange varianter verden over. På de bølgeherjede svabergene på Hawai’i kan man finne den merkelige hjelmkråkebollen (Colobocentrotus atratus), og i Indiahavet og Stillehavet kan man finne den tilsynelatende myke blomsterkråkebollen (Toxopneustes pileolus).
Kråkeboller har fem dobbeltrader med tubeføtter, tette rader med utstikkende pigger som dekker hele dyret, og noen spesialiserte utstikkere som kalles pedicellarier. Sistnevnte ser ut som små andenebb på pinner, og holder området mellom piggene rent.
Kråkeboller har munnen ned og rumpa (aboralsiden) opp. På undersiden (oralsiden) finnes en rund munn midt på, med trekantede tenner som møtes som et lokk. Tannsystemet brukes til å skrape, bite og tygge, og kalles Aristoteles’ lanterne.
Det er ikke noen fasit på hvor mange eller lange pigger en typisk kråkebolle har, men trekkene kan hos noen brukes for å bestemme enkeltarter.
Kråkeboller er i slekt med sjøstjerner. Tar man sjøstjernens fem armer og vrenger de oppover, ser det ut som en kråkebolle med litt luftige sider. Radene med tubeføtter kalles ambulacralplater, mens platene mellom disse hos kråkeboller kalles interambulacralplater.
Kråkeboller er en viktig del av økosystemet. De er teknisk sett altetende (omnivore), og kan spise det aller meste de kommer over, men foretrekker grøntfôr i form av tang, tare og andre alger.
Kråkeboller er særkjønnet (altså adskilt hann og hunn), og slipper egg og sperm rett ut i vannmassene – såkalt ytre befruktning. Dette betyr at de og har mye høyere sannsynlighet for å hybridisere, altså at artene kan kombinere genmateriale og lage helt nye arter.
Det røde svabergsjøpinnsvinet (Echinus esculentus), som er kulerund, rød og med relativt korte, mer eller mindre like lange pigger hybridiserer ofte med det hvite langpiggsjøpinnsvinet (Gracilechinus acutus) som med sin kjegleformede kropp og færre, lengre pigger, skiller seg tydelig fra de andre. Resultatet er en rødaktig, kjegleformet og noe sammentrykt Gracilechinus elegans.
Det finnes noen arter av børstemark og amfipoder som lever innimellom piggene. Funksjonen deres er litt varierende, men det finnes blant annet en børstemark (Flabelligera affinis) som lever av kråkebolleavføring.
Kråkebollenes beiting på tang og tare er med på å tilgjengeliggjøre et ellers seigt materiale for mindre organismer (særlig såkalte filterspisere, som lever av små partikler), og de er selv en viktig matkilde for alt fra fisk til krabber, fugl og sjøpattedyr.
I tillegg beiter de ned algevekst på korallrev, som frigjør flater for larvene til korallene å feste seg på.
Der kråkebollenes vanlige predatorer av diverse grunner har forsvunnet, og kråkebollene har fått vokse og formere seg fritt, kan de bli så effektive nedbeitere at hele tareskoger har forsvunnet. Det anslås at et område på ca 5000 kvadratkilometer er borte som følge av nedbeiting, taretråling og skift i økosystemene, og restaurering av disse «kråkebolleørkenene» har potensialet til å fange i overkant av 15,4 millioner tonn CO 2 i tare alene.
I noen deler av verden er kråkeboller ansett som en delikatesse, og særlig rogna (eggene) er høyt verdsatt. I Norge høstes kråkeboller for eksport til Japan, og anses som en lovende industri der fokus på ansvarlig høsting og restaurering av kystnære områder har stått i sterkt fokus.
Kråkeboller finnes også i kunst og interiør. Kråkeboller høstes, tørkes, og selges så som kråkebollelamper, bilderammer og som smykker.
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Echinodermata | pigghuder, pigghudingar |
| Klasse | Echinoidea | sjøpiggsvin |
| Orden | Echinoida | kråkeboller |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Tørkede kråkeboller uten pigger brukes noen ganger som dekorasjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.