klimagasser fra husdyrbruk

I fordøyelseskanalen er det mikrober som produserer metan under fermenteringen av fôr. Fermentering skjer i et oksygenfritt miljø (anaerobt), og nedbrytingen av fôret stopper derfor opp ved flyktige fettsyrer. Eddiksyre, propionsyre og smørsyre er de tre kvantitativt viktigste fettsyrene. Når fôret omdannes til flyktige fettsyrer (fermentering), oppstår et overskudd av metabolsk hydrogen (H₂) som må fjernes. Det skjer ved at H₂ omdannes til CH₄ av spesielle mikrober (metanogener).

Drøvtyggerne (småfe og storfe) har en stor vom hvor miljøet er godt tilpasset mikrober, og en stor del av fôret blir derfor fermentert der, med metansom avfallsprodukt. Hos planteetende dyr (herbivore) foregår det også fermentering med produksjon av metani de bakre tarmavsnitt, men i varierende omfang. Hos småfe og storfe blir mer enn 90 prosent av metanet skilt ut ved raping og ånding. Mindre enn 10 prosent blir altså skilt ut ved promping.

Blant de enmagede husdyra skiller hesten seg ut med en stor tykktarm hvor det er utstrakt fermentering av fôr og produksjon av CH₄. Metan produsert i de bakre tarmavsnitt blir dels tatt opp i blodet og skilt ut ved ånding og dels skilt ut ved promping.

Hvor mye H₂ som produseres under fermenteringen av fôret i fordøyelseskanalen, og som må fjernes i form av CH₄, er påvirket av mange forhold. Gjæringsmønstret, det vil si forholdet mellom de flyktige syrene eddiksyre, propionsyre og smørsyre, er viktig. Gjæring som gir eddik- og smørsyre, resulterer i et overskudd av H₂, mens produksjon av propionsyre medfører et netto forbruk av H₂. Gjæringsmønstret, og dermed produksjonen av CH₄, kan påvirkes ved å endre dietten.

Metan er en energirik gass, og hos småfe og storfe utgjør denne tapsposten 5–8 prosent av bruttoenergien i fôret.

Drøvtyggerne fordøyer fiberrikt plantemateriale ved fermentering, og på grunn av denne unike egenskapen kan de utnytte fôrressurser uten alternativ verdi til å produsere høyverdige matvarer som melk og kjøtt, men med metan som et uunngåelig avfallsprodukt.

Metan dannes også fra husdyrgjødsel. Betingelsen, som ved produksjon av CH₄ fra fordøyelsen av fôret, er at det må være oksygenfritt miljø. Prosessen som fører fram til CH₄ er i prinsippet den samme som under fermentering av fôr i fordøyelseskanalen.

Hvordan gjødsla lagres har stor betydning for hvor mye CH₄som blir dannet. Ved lagring som bløtgjødsel er det liten tilgang på luft, og det gir gode forhold for produksjon av CH₄. Derimot er utslippene små i systemer hvor tørrgjødsla lagres med god tilgang på luft.

Lystgass (N₂O) dannes med utgangspunkt i nitrogen i husdyrgjødsla. Det er spesielle mikroorganismer som kan danne N₂O fra et overskudd av nitrogen. Prosessen er komplisert og er påvirket av mange forhold. Det blir produsert noe N₂O under lagringen av husdyrgjødsel, avhengig av lagringsmåte, men mesteparten av N₂O dannes etter spredning på jordet. Mengden av nitrogen som tilføres jorda, har avgjørende betydning på hvor mye N₂O som blir dannet.

Produksjonen av fôret til husdyra (grovfôr og kraftfôr) medfører også utslipp av klimagassene karbondioksid (CO₂) (fra fossilt drivstoff) og N₂O (fra bruk av gjødsel). Karbondioksid som stammer fra maskinparken blir bokført transportsektoren. Summen av de direkte klimagassutslippene fra husdyra og fra produksjonen av fôret utgjør mer enn 80 prosent av utslippet fra jordbrukssektoren.

• husdyrernæring
• klimagassutslipp

• Miljøstatus: Klimagassutslipp fra jordbruk i Norge