kirkeåret

I tillegg til hovedperiodene består kirkeåret av rekke enkeltdager. Noen er viet til bestemte helgener, mens andre er årsmarkeringer som for eksempel høsttakkefest, der en takker for årets avling. Den katolske kirke og de ortodokse kirkene legger større vekt på helgenfester enn de lutherske og protestantiske kirkene fordi helgenene ikke har samme posisjon i protestantismen. Primstaven er en gammel kirkeårskalender fra katolsk tid som samtidig er en jordbrukskalender. Den var utbredt i Norge tidligere. Her knyttes årssyklusen og kirkeåret sammen ved å minne om at bestemte oppgaver i jordbrukssamfunnet skal utføres på bestemte helgendager. Mange av helgenfestene har på denne måten levd videre i lutherske og protestantiske land. I nyere tid har Samefolkets dag, 1. mai og 8. mars fått sine faste dager i kirkeåret i Den norske kirke.

De ulike periodene og dagene i kirkeåret markeres ved bruk av fire liturgiske farger. Fiolett eller blått er fargen for faste, forventning og sorg. Den brukes i advent, i fastetiden og i gravferder. Rødt er fargen for martyrer, helgener og Den hellige ånd. Den brukes på helgenfestene, i pinsen og ved ordinasjon av prester. Hvitt er gledens farge. Den brukes på festdagene i juletiden og påsketiden, og den brukes ved bryllup. Grønt er fargen for vekst og hverdag og er den fargen som brukes mest. Den brukes hele treenighetstiden og ved alle andre anledninger.

Første søndag i kirkeåret er første søndag i advent. Advent, som betyr 'ankomst', er forberedelsestiden for å ta imot Jesus. Julen er tiden for å feire Jesu fødsel. Nyttårsdag kalles Jesu navnedag. Etter jul kommer åpenbaringstiden, da hovedtemaet er at Jesus viser eller åpenbarer hvem han er, og hva han betyr for menneskene. Fastetiden er en forberedelsestid der kirken minnes Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskenbegivenhetene utspilte seg. Midt i fastetiden kommer Maria budskapsdag som feires til minne om at Gud valgte ut Maria som mor til Jesus (se Mariadager).

Påsken er den eldste kristne høytiden. Palmesøndag markerer Jesu inntog i Jerusalem, skjærtorsdag feires Jesu siste måltid med sine disipler. Langfredag minnes Jesu korsfestelse og død på Golgata. Første påskedag er kirkens store festdag, da man feirer at Jesus stod opp fra graven. Sjette torsdagen etter første påskedag inntreffer Kristi himmelfartsdag, Jesu avskjed med disiplene før han drar til himmelen.

Pinsen markerer at Den hellige ånd blir gitt til alle, og at den første Jesus-troende menigheten ble etablert i Jerusalem.

Kirkeårets lengste periode er treenighetstiden fra pinsen til advent. Noen søndager i treenighetstiden har egne navn, for eksempel bots- og bønnedag og allehelgensdag mot slutten av oktober. I treenighetstiden markeres også flere av de gamle helgenfestene. 24. juni feires sankthans til minne om døperen Johannes. 29. juli er den viktigste helgenfesten i Norge. Da feires olsok til minne om Olav den helliges død under slaget på Stiklestad i 1030, en hendelse som regnes som kristendommens gjennombrudd i Norge.

• kristendom
• Den norske kirke
• Jesus

• Kirkeårshjulet (IKO-forlaget)