Karaokebarer finnes over hele verden, i et mangfold av varianter. I Norge er karaokebarer med karaokerom som reserveres på timebasis det vanligste.
Karaoke er en underholdningsaktivitet hvor en eller flere deltagere synger over en såkalt singbackversjon av en sang. Deltakeren bruker mikrofon og synger selv solistpartiet. Sangteksten vises på en skjerm samtidig.
Karaoke utføres ofte på utesteder som barer og restauranter med karaokemaskin, eller i hjemmet med spillkonsoller, PC, smarttelefon eller nettbrett. Karaokeversjoner av kjente sanger tilbys også via strømmetjenester og noen sosiale medier.
Japanske Daisuke Inoue regnes som oppfinneren av karaoke. Inoue, som var musiker i et backingband, ble i 1968 spurt om å spille inn instrumentalversjoner av sanger. Versjonene skulle brukes av en forretningsmann som skulle ha dem med på en reise, og synge til sangene i en bar sammen med kollegaer. Inoue utstyrte ham med en tape med et utvalg sanger. Opptredenen må ha vært en suksess, for forretningsmannen ønsket flere sanger innspilt.
Inoue fikk snart ideen om en maskin med mikrofon, forsterker, høyttaler og et myntinnkast. Gjennom en venn fikk Inoue i 1971 laget elleve såkalte Juke 8-maskiner, som han plasserte på barer i Kobe. Disse gjorde at hvem som helst kunne synge i fem minutter over Inoues innspilte kassetter med instrumentalmusikk for hundre yen (cirka tre kroner) gangen. Oppfinnelsen viste seg å være populær, og i løpet av ett år lagde Inoue og kompanjongene 25 000 Juke 8-maskiner. Inoue tok imidlertid ikke patent på oppfinnelsen.
Filippinske Roberto del Rosario tok i 1975 patent på en annen karaokemaskin: Sing Along System.
Karaoke ble et populærkulturelt fenomen som vokste i barer og restauranter i Japan gjennom hele 1970-tallet. På 1980-tallet spredte populariteten seg til USA og enkelte land i Europa.
Såkalte karaokebåser eller karaokerom ble innført tidlig i enkelte japanske barer etter hvert som populariteten økte. Karaokebokser ble også innført på enkelte asiatiske kjøpesentre og andre offentlige steder, og finnes fremdeles i utstrakt grad.
Karaoke kom til Norge mot slutten av 1980-tallet. Flere hevder å være de første som tok karaoke til Norge. De nedlagte utestedene Gledeshuset Ludvik i Torggata Bad og Loftet i Stortingsgata i Oslo er å regne som de første utestedene i Norge som tilbød karaoke. Det finnes eksempler på privatannonser for kjøp og salg av mindre karaokemaskiner i Norge fra 1985. Stand up-miljøet i Norge benyttet karaoke som lokkemiddel for sine humorshow.
Forskjellen mellom karaoke og allsang er at karaokelåter ikke har såkalt ledevokal, mens sing-along (allsang) oftest har slik ledevokal spilt inn i musikken. Allsang (sing-along) er også uten forsanger i de fleste tilfeller, og publikum synger sammen. Karaoke er derimot fokusert på den som holder mikrofonen.
De visuelle kjennetegnene til karaoke har tradisjonelt vært rullende sangtekst over en skjerm, hvor en glidende fargeovergang viser tempo. Enkelte karaokemaskiner har en funksjon hvor deltakere også kan endre toneart etter eget ønske.
På utesteder synges karaoke ofte fra en scene. Alternativet er karaokebedrifter som tilbyr egne rom som en gruppe kan reservere eller leie for en gitt tidsperiode. Karaokebarer finnes over hele verden, i et mangfold av varianter. I Norge er karaokebarer med scene det vanligste, mens karaokerom som reserveres på timebasis også er mer og mer populært. Det finnes også karaoketaxier.
Siden 2003 har det blitt arrangert årlige verdensmesterskap i karaoke, og det årlige norgesmesterskapet kårer sine representanter til dette.
Det er blitt laget flere typer hjemmeversjoner av karaokemaskiner siden midten av 1980-tallet. Men det var først på 2000-tallet, med spillkonsollenes økende popularitet, at karaoke som underholdningsform i hjemmet ble noe man kan kalle et fenomen.
I populære karaokespill som Karaoke Revolution og SingStar synger deltagere med mikrofoner som er koblet til konsollen. Deltakerne oppnår en poengsum basert på hvor nært den originale melodien de synger.
Karaokespillenes popularitet ga liv til andre musikkspill, for eksempel Guitar Hero og Rock Band, hvor deltakerne spiller partiene til gitar, trommer, keyboard eller et annet instrument over et lydspor. Spillkontrollene er formet som instrumentene.
Mye av utformingen fra karaokespillene går igjen i et bredt utvalg av karaoke-apper, hvor deltagere synger via smarttelefon over instrumentalversjoner. Utvalget av sanger man kan synge er mye bredere enn i de tidligere karaokespillene. Det er også et større fokus på deling av fremførelsen med andre brukere av appen. Appen Smule er antageligvis den mest populære i den vestlige verden.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.