Kaponier (lavt forsvarsverk) ved Urskog fort, Aurskog, foto av ruinene fra 2012
Urskog fort (også omtalt som Aurskog eller Dingsrud fort), bygd mellom 1901 og 1903, var en av grensefestningene i forkant av unionsoppløsningen i 1905. Urskog fort ble demolert allerede i 1906.
Kaponier på Hegra festning.
Kaponier. Tegningen viser kaponieren som stikker ut nord for hovedfortet på Hegra festning i Trøndelag. Kaponieren skulle sikre skrenten nedenfor, og veiene til Svartåsen og Kleivplassen, ved bestrykning.
Kaponier på Hegra festning.
Av .

Kaponier er i eldre befestninger et lavt eller lavereliggende forsvarsverk, som utgjør en selvstendig form for skytestilling. Den kan være åpen eller i form av en kasematt. Kaponieren er bygget ut fra en festningsvoll med vollgrav for å forsvare vollgraven med flankerende/bestrykende ild. Kaponierer ble særlig benyttet i det prøyssiske system, basert på Marc-René Montalemberts prinsipper, uten bastioner, men med sagtakket vollinje (cremailler).

Faktaboks

Uttale

kapånni ær

Etymologi
fransk caponnière
Også kjent som

kaponnier, kaponniere og andre liknende stavemåter på norsk

I mer moderne anlegg benyttes begrepet gjerne om beskyttede forsvarsstillinger lagt utenfor, og ofte nedenfor, kjernebefestningen. Kaponierens oppgave er da å beherske sektorer eller spesielle områder/anlegg, for eksempel ved storming, som kjernebefestningen selv ikke kontrollerer.

Kaponieren er gjerne forbundet med hovedanlegget via en poterne, det vil si en underjordisk eller overbygget forbindelsesgang.

Les mer i Store norske leksikon