Kana er en fellesbetegnelse på de to japanske fonetiske skriftsystemene hiragana og katakana, til forskjell fra kanji (漢字), som er navnet på kinesiske tegn. Tradisjonelt har kana lenge blitt sett på som stavelsesbaserte skriftsystemer (stavelsesskrift), men en beskrivelse som morabaserte system (moraskrift) har i senere tid vist seg å kunne gi en bedre forklaring av hvordan kana virker. I fonologien er moraen en prosodisk enhet som ligger mellom fonemet og stavelsen.
Nå til dags settes grunntegnene opp i tabellen vi ser i artiklene for de respektive stavelsesskriftene, men tidligere var rekkefølgen mer poetisk, med et dikt som brukte hver stavelse kun én gang:
いろはにほへとちりぬるをわかよたれそつねならむうゐのおくやまけふこえてあさきゆめみしゑひもせす
En omtrentlig oversettelse til norsk er: De fargerike er velduftende, men de må falle. Hvem i vår verden kan leve evig? Kryss i dag de dype fjell av livets illusjoner og det vil ikke bli mer overfladisk drømming eller fyll.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.