Kalsiumoksid er en kjemisk forbindelse av kalsium og oksygen. I ren tilstand er det et snøhvitt stoff som fremstilles ved å varme opp kalsiumkarbonat til det er sterkt rødglødene. Det har kjemisk formel CaO. Kalsiumoksid er et etsende stoff som på huden fremkaller sår; det kalles derfor også «etskalk». I luft trekker kalsiumoksid til seg karbondioksid og vann.

Faktaboks

Uttale

kalsiumoksid

Fremstilling

Kalkstein
Kalkstein med pentameruskalk og kjedekoraller. Fra kalkstein kan man lage kalsiumoksid, også kalt brent kalk.
Kalkstein
Av /Naturhistorisk museum, UiO.

Teknisk fremstilles kalsiumoksid i stor målestokk ved å varme opp kalkstein, CaCO3, til temperaturer på 1200–1300 °C i høye sjaktovner, i roterende ovner eller i ringovner. Reaksjonen kan beskrives med følgende reaksjonsligning:

\[\ce{CaCO3 -> CaO + CO2}\]

Denne prosessen kalles kalkbrenning. Produktet går derfor gjerne under navn av «brent kalk», og på grunn av forurensninger er denne kalken mer eller mindre grå- eller brunfarget. Kalkbrenning har i flere hundre år vært gjort for å fremstille «lesket kalk», kalsiumhydroksid.

Bruk

Kalkmørtel
Steinene i Stavanger domkirke er murt sammen med kalkmørtel. Flere vintre har ført til at fuktighet har frosset og sprengt løs biter av kalkmørtel.
Kalkmørtel
Av /NTB.

I tillegg til fremstilling av lesket kalk for anvendelse i bygningsindustrien (mørtel), blir kalsiumoksid anvendt i kjemisk industri for fremstilling av alkalihydroksider, klorkalk, kalsiumkarbid, sement, glass, keramikk med mer.

I jern- og stålindustrien brukes store mengder kalsiumoksid til å fjerne sure oksider i form av smelter av slagg og som avsvovlingsmiddel, og videre i celluloseindustrien for fremstilling av sulfittlut, i glass og keramisk industri, i sukkerindustrien, i garverier med mer.

I landbruket blir oksidet brukt både for å tilføre plantene kalsium og for å nøytralisere syrer som finnes i jorda (se kalking). Kalsiumoksid blir også brukt som fôrkalk for dyr, for desinfeksjonsformål, for rensing av vann, og som middel mot skadeinsekter.

Med vann gir brent kalk under sterk varmeutvikling lesket kalk (kalsiumhydroksid), Ca(OH)2, som utrørt med sand og vann gir kalkmørtel, som brukes til muring og pussing av vegger.

Bruk i kalkmørtel

En god kalkmørtel skal bestå av 10–12 prosent brent kalk, 15 prosent vann og 75 prosent sand. Sanden gjør mørtelen porøs, så luft kan komme til.

Herdingen skyldes at mørtelen tar opp karbondioksid fra luften, slik at det på ny dannes kalsiumkarbonat:

\[\ce{Ca(OH)2 + CO2 -> CaCO3 + H2O}\]

Forutsetningen for at denne prosessen skal kunne foregå, er at luft kan komme til og at vannet som dannes fordamper.

Hydraulisk kalk stivner under vann uten opptak av karbondioksid. I tillegg til lesket kalk inneholder det større eller mindre mengder silisiumdioksid, SiO2, aluminiumoksid, Al2O3, og jern(III)oksid, Fe2O3.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg