Jordskifte er en fellesbetegnelse for en rekke avgjørelser som treffes av jordskifteretten om eiendommer som det er vanskelig å bruke på en hensiktsmessig måte. Etter jordskifteloven (2013) som trådte i kraft 1. januar 2016 er lovens formål (§ 1-1): «å leggje til rette for effektiv og rasjonell utnytting av fast eigedom og ressursar til beste for eigarane, rettshavarane og samfunnet. Dette skal skje ved at jordskifteretten bøter på utenlege eigedoms- og brukstilhøve, klarlegg og fastset grenser og rettar, og behandlar skjønn og andre avgjerder etter denne og andre lover.»
Årsakene til uhensiktsmessige eiendoms- og bruksforhold kan variere. Det kan skyldes sameie (se jordfellesskap), omfattende bruksrettigheter, uhensiktsmessige grenser (dårlig arrondering) og så videre. Hensikten er å oppløse fellesskapet og omordne eiendommene slik at hvert bruk så vidt mulig får sin jord samlet og utgjør en passende driftsenhet. I mangel av frivillig ordning utføres jordskifte av Jordskifteretten (1951–1998 Jordskifteverket; 1859–1950 Utskiftningsvesenet).
En jordskiftesak behandles i første instans av jordskifteretten (en jordskiftedommer og to meddommere). De faste jordskiftedommere er utdannet ved jordskifteavdelingen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), tidligere Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)/Norges landbrukshøgskole.
Under jordskifte har retten meget frie hender. Bruksretter kan avløses, hus og veier kan påbys flyttet og lignende. De nye grenser beskrives og merkes, og hele feltet blir i regelen kartlagt. Jordskifteretten kan også på begjæring gi forskrifter om utøvelse av bruksretter, ordne beiteforhold i allmenning og lignende.
Etter ikrafttredelsen av jordskifteloven i 2016 er nå anke til lagmannsretten eneste rettsmiddel. Det tosporede systemet med anke enten til jordskifteoverrett eller lagmannsrett er nå avviklet, og alle lagmannsrettene har nå en dommer med jordskiftefaglig kompetanse. Lagrettens sammensetning i jordskiftesaker kan variere, se nærmere jordskifteloven § 8–7.
Kommentarer (2)
skrev Reidar Flaatten
svarte Gunnar Eriksen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.