Investiturstriden var navnet på en kamp mellom pavemakten og den tysk-romerske keiseren om retten til å utnevne biskoper i høymiddelalderen. Kampen har i ettertid blitt et symbol på den ofte bitre kampen mellom pavekirken og verdslige fyrster om makt i den europeiske middelalderen.
Striden blir sett på som viktig fordi den brøt ut på et kritisk tidspunkt, mellom to av de mektigste menn i samtiden, pave Gregor 7 og keiser Henrik 4 i Det tysk-romerske riket. Striden fant primært sted i 1070-årene, og dreide seg om keiserens rett til å utnevne biskoper. Rent formelt dreide den seg om keiserens rett til å holde innsetningsseremonier for biskopene, såkalt investitur, hvor de ble utstyrt med de episkopale verdighets-insigniene ring og stav.
Helt fra Karl den stores dager og fram til midten av 1000-tallet hadde keiser- og pave-embetene levd noenlunde i balanse. Paven anså seg for å være den høyeste geistlige makt innen kristenheten, mens keiseren anså seg for å være den høyeste verdslige makt. Denne fordelingen begynte å revne på slutten av 1000-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.