intuisjon

I filosofien betegner 'intuisjon' (tysk Anschauung, engelsk intuition) en umiddelbar og direkte anskuelse eller erkjennelse av et eller annet kunnskapsobjekt, som så står i motsetning til en trinnvis (indirekte, formidlet, resonnerende) form for erkjennelse. Historisk har disse intuisjonene blitt gitt privilegert epistemisk status og blitt sett på som en kilde til sikker og ufeilbarlig kunnskap eller innsikt, men her er filosofene i dag uenige seg imellom.

I moderne filosofi brukes som regel intuisjoner som feilbarlige data i møte med konkrete eksempler og tanke-eksperimenter, eller som feilbarlige data for å teste ulike språkfilosofiske teorier. Eksempelvis bruks moralske og etiske intuisjon i moralfilosofi, eller språklig intuisjoner som utgangspunkt for å bygge en meningsteori.

Mange filosofer henviser til den metodiske ideen om et reflektivt ekvilibrium. Ideen går tilbake til filosofen Gilbert Harman (1938–2021), men er særlig brukt i politisk filosofi av John Rawls (1921–2002). Tanken er at en teori ideelt skal komme mest mulig i balanse med de konkrete intuisjonene vi har i møte med konkrete beskrivelse eller tanke-eksperimenter innenfor et område. Eksempelvis at våre moralsk intuisjoner om hva som blir rett og galt i ulike beskrivelse passer overens med hvordan et overordnet moralsk prinsipp ville vurdert som rett og galt i situasjonen.

I og med fremveksten av nyere eksperimentalfilosofi er det blitt vanligere å teste hvorvidt disse intuisjonene er noe mange deler eller om de kan variere mellom ulike grupper og/eller kulturer. Det er også blitt vanligere å teste om intuisjonene kan manipuleres av ulike betingelser i test-oppsettet. Det foregår også en større epistemologisk diskusjon i filosofien om intuisjoners rolle i det hele tatt.

I filosofihistorien har intuisjon også vært brukt som beskrivelse av sansning i forbindelse med fysiske objekter. Man snakker da gjerne om en sansebetinget intuisjon: en direkte anskuelse av sansningens kunnskapsobjekter.

Immanuel Kants (1724–1804) filosofi aksepterer eksempelvis den sanselige intuisjon, men benekter samtidig muligheten av en intellektuell eller fornuftsintuisjon. Ifølge Kant er det ingen intelligible objekter (som bare kan fattes av forstanden) som umiddelbart gripes av vår fornuft i en intuisjon. All intellektuell erkjennelse, for eksempel den filosofiske, er tvert imot formidlet av begreper, blant dem kategoriene, og er derfor ikke umiddelbare på den måten som en intuisjon er umiddelbar. Men her strides filosofene seg imellom. Man kan eksempelvis anta at den platonske skuen av ideene, slik som hos Platon (427/8–347/8 fvt.), ville være en intuisjon av denne typen, og det er på det rene at mange kristne middelalderfilosofer tenkte seg at de saliges skuen av Gud i livet etter dette var ikke-sanselig, rent intellektuell intuisjon.

Hos Henri Bergson (1859–1941) står intuisjon også for et kunnskapsorgan eller et aspekt ved bevisstheten som, ved sin evne til intuisjon i den første betydningen, gir sann erkjennelse av virkeligheten her og nå. De såkalte intuisjonistene har brukt lignende ideer som utgangspunkt for en teori om kunnskapens kilder som har utgangspunkt i sikre intuisjoner. For eksempel kan man argumentere for at en intuisjon om egen eksistens i tankesatsen cogito, ergo sum ligger til grunn for René Descartes' (1596–1650) filosofi.

I nyere psykologi kan gjerne diskusjonene rundt intuisjon kobles til teoriene som psykologen Daniel Kahneman (1934-2024) utviklet i samarbeid med Amos Tversky (1937–1996). Ifølge Kahnemans teori har menneskets kognitive system to systemnivåer for kognisjon, et langsomt og møysommelig (system 2) og et raskt, automatisk og umiddelbart (system 1). Kahneman og Tversky utarbeidet denne teorien for å forklare folks feilaktige bruk av enkle, men feilbarlige heuristikker for å beregne sannsynlighet. Ideen er at det raske systemet gjør at vi beregner sannsynlighet raskt og ved hjelp av enkle heuristikker som ofte gir opphav til feil resultat. Det langsomme system 2 ville derimot gitt oss riktigere svar, men kostnaden ved å bruke dette systemet er at vi må bruke mye tid og energi på prosessene. Fordelen med det raske system 1 er derfor at vi får raske prosesser som gir raske svar. Tanken er at fordelen med raske svar ofte oppveier forekomsten av feilaktige svar, men at vi kan koble på det langsomme system 2 dersom det står om noe viktig.

Koblingen til diskusjonen om intuisjoner kan være at intuisjoner stammer fra bruken av system 1 og gir opphav til raske, automatiske og umiddelbare vurderinger, som akkurat som sannsynlighetsvurderingene og bruken av heuristikkene kan vise seg feilbarlige. Fordelen med raske, men feilbarlige intuisjoner kan være at de gir oss raske svar på bekostning av presisjon. Dersom dette er den beste teorien om intuisjoner, vil nok også intuisjonenes epistemiske rolle i filosofi måtte revurderes betraktelig.

• erkjennelsesteori
• epistemologi
• intuisjonisme
• bevissthet